Lunte, brennbar streng som brukes til tenning av eksplosiver. Den ene enden av lunten er i kontakt med eksplosivet, mens den andre aktiveres med ild eller sprenghette. I stedet for lunte brukes ofte elektriske tenn- og initieringsmidler.

De første luntene ble laget ved å dyppe tekstiltråd i svartkruttpasta med etterfølgende tørking. Slik tennlunte brukes ennå for tenning av fyrverkeri, men i sin moderne form består den av en tynn, bøyelig kruttsnor av f.eks. nitrocellulose og mykner tilsatt oksidasjonsmidler. Brennhastigheten kan være 1,5–20 cm/s i fri luft.

I såkalt sikkerhetslunte er en tekstilstrømpe spunnet rundt en kjerne av svartkruttmel. Strømpen blir impregnert mot vann og ofte overtrukket med beskyttende plast. Denne lunten brenner regelmessig og uten sprutende flamme, normalt med ca. 1 cm/s.

Er lunten fylt med et høyeksplosiv som f.eks. pentritt, fås en detonerende lunte som omsettes med en hastighet opptil 7 km/s.

Opprinnelig var lunte betegnelse på en løst spunnet snor, preparert med salpeter; den brant meget langsomt og ble i militære forlegninger og om bord på krigsskip bevart brennende i et metallskrin og brukt til å tenne piper og fengkrutt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.