pentritt

Pentritt er forbindelsen pentaerytritoltetranitrat, med kjemisk formel C(CH₂ONO₂)₄. Det tilhører en klasse av stoffer kalt nitratestere (salpetersyreestere), som er organiske forbindelser som inneholder nitrogrupper (NO₂) bundet til oksygen. Pentritt er nært beslektet med andre nitratestere som nitroglyserin, nitroglykol og nitrocellulose, men i motsetning til disse er pentritt krystallinsk.

Opp gjennom historien har pentritt vært omtalt under mange ulike navn, deriblant nitropenta og pentyl. I dag brukes gjerne bokstavkoden PETN, som er en forkortelse av det kjemiske navnet til stoffet. Pentaerytritol er for øvrig trivialnavnet på den fireverdige alkoholen som er utgangsstoffet for fremstilling av pentritt.

Pentritt er et fargeløst, krystallinsk stoff med smeltepunkt 141 °C og krystalltetthet 1,77 g/cm³. Stoffet er tilnærmet uløselig i vann. Det er dårlig løselig i mange vanlige organiske løsemidler, men det lar seg løse blant annet i aceton og dimetylformamid (DMF).

Ved temperaturer over ca. 150 °C vil pentritt dekomponere. Ved lagring over tid vil stoffet delvis degradere på samme måte som andre nitratestere, om enn saktere. Pentritt er kjemisk og termisk mindre stabilt enn lignende krystallinske sprengstoffer som RDX (heksogen) og HMX (oktogen).

Pentritt fremstilles ved nitrering (egentlig forestring) av den fireverdige alkoholen pentaerytritol med sterk salpetersyre. Råproduktet renses deretter ved omkrystallisering fra aceton. Startmaterialet pentaerytritol lages fra acetaldehyd og formaldehyd.

Det produseres ikke pentritt i Norge, men firmaet Eurenco Bofors lager pentritt i en fabrikk ved Karlskoga i Sverige. Pentritt produseres også flere andre steder i Europa.

Pentritt er et kraftfullt sprengstoff og det mest stabile av nitratestersprengstoffene. Det er relativt følsomt i vannfri tilstand og har egenskaper som ligger mellom de for primærsprengstoffene og de for sekundærsprengstoffene. I ren form transporteres materialet derfor fuktet. Ved sin maksimale krystalltetthet kan pentritt detonere med en hastighet på om lag 8400 meter per sekund.

Tidligere var pentritt mye brukt til militære formål, men for disse bruksområdene har det blitt mer og mer utkonkurrert av RDX og HMX. Pentritt har nå hovedsakelig sivile anvendelser.

I tørr tilstand brukes pentritt i detonerende lunte. For andre formål må det gjøres mindre følsomt, enten gjennom overflatebehandling med voks (flegmatisering) eller ved bruk av blandinger med TNT. Flegmatisert pentritt brukes blant annet i sprenghetter.

Sammen med tilsatsstoffer, typisk nitrocellulose og ulike polymerer eller myknere, inngår pentritt som ingrediens i enkelte plastiske sprengstoffer. Varemerker som Detasheet og Primasheet er amerikanske produkter, mens Semtex er en serie med tsjekkiske produkter av denne typen.

Blandinger av pentritt og TNT, typisk i forholdet 50:50, kalles pentol eller pentolitt. Disse brukes mye i detonasjonsforsterkere (boosterladninger) til omsetning av sivile sprengstoffer som ANFO, emulsjonssprengstoff og vanngelsprengstoff.

På samme måte som nitroglyserin har pentritt også noe medisinsk anvendelse, som et legemiddel brukt i behandlingen av hjertekrampe (angina pectoris).

Pentritt ble laget for første gang i 1894 av kjemikeren Bruno Thieme, som arbeidet ved det tyske selskapet Rheinisch-Westfälische Sprengstoff (RWS).

Pentritt fikk imidlertid ingen viktige anvendelser før i 1920/30-årene. Dette hadde sin årsak i at syntetisk metanol først da ble tilgjengelig i større mengder, og metanol brukes for å lage formaldehyd, som er et av de to utgangsstoffene for produksjon av pentaerytritol.

• sprengstoff