Sosial økologi er en betegnelse på retninger innenfor samfunnsvitenskaper som sosiologi, som er inspirert av ideer og begreper fra det naturvitenskapelige fagfeltet økologi.
sosial økologi
Økologi og samfunnsvitenskap
I økologiske systemer har populasjoner tilhold i bestemte posisjoner, kjent som nisjer. Disse beskriver hvordan en populasjon påvirker og blir påvirket av andre deltakere i systemet og av selve systemet. Humane nisjer er som regel svært komplekse. I samfunnsfag brukes det økologiske perspektivet på flere måter. Det viser til betydningen av fysiske forhold, som klima og topografi, for utviklingen av sosiale systemer. Og det viser til konsekvensene av blant annet industrialisering og urbanisering for miljøet og hvordan dette i sin tur virker tilbake på menneskelige samfunn.
Historikk
Begrepet sosial økologi eller urban økologi ble opprinnelig kjent gjennom Chicagoskolen, et navn som knyttes til det eldste amerikanske sosiologiinstituttet, som vokste frem ved universitetet i Chicago fra 1892. Begrepet sprang ut av en bestemt organisk analogi, nemlig Charles Darwins teori om naturlig utvalg.
Den fremvoksende metropolen Chicago ble betraktet som omgivelser, ikke ulik naturlige omgivelser: I dette rommet antas det at alle er drevet av konkurranse om knappe resurser, særlig land, og at alle er avhengige av hva andre gjør. Som i naturen blir de best tilpassede dominante. Konkurranse leder til økt arbeidsdeling, som igjen leder til en mer effektiv sosial organisasjon og derfor til en mer tilpasningsdyktig by. Naturlige arenaer dannes, og disse blir bebodd av relativt enhetlige sosiale grupper. Når en gruppe forlater sin arena, vil plassen bli overtatt av andre som blir utsatt for det samme økologiske presset som forgjengeren. Dette kommer f.eks. til uttrykk i de samme kriminalrater.
Teorien om slike sosialøkologiske prosesser med forekomst av konkurranse, naturlige arenaer og suksesjon ble brukt i flere studier og formulert blant annet som en teori om konsentriske soner. Den grunnleggende antakelsen var at byens sosiale struktur har sammenheng med underliggende naturlige og upersonlige krefter, snarere enn med byplanlegging eller individuelle valghandlinger.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.