champagne av . Gjengitt med tillatelse

sjampanje

Musserende vin forbindes ofte med fest og feiring.
Champagne av /iStock. Gjengitt med tillatelse
Vinmarker i Champagne av . CC BY 2.0
Automatisk vending av champagnen på flaske.
Champagnestativ av . CC BY SA 4.0

Sjampanje, champagne er musserende vin vesentlig fremstilt i det franske departement Marne, samt noe i Aube og Aisne.

Faktaboks

Uttale
norsk uttale ʃampˈanjə, fransk uttale ʃãpˈanj
Etymologi

fra fransk champagne, forkortet form av vin de Champagne 'vin fra Champagne'; etter stedsnavnet Champagne, landskap i det nordøstlige Frankrike

Også kjent som

champagne

Sjampanje bør serveres vel avkjølt, rundt 10 °C. Produksjonen av sjampanje lå i 2005 på 300 millioner flasker, hvorav rundt halvparten ble eksportert.

Området, som ligger ca. 100 km nordøst for Paris, utgjorde tidligere provinsen Champagne. Både dyrkingen av vindruene og fremstillingen av sjampanje er underlagt strenge kontrollbestemmelser.

Vinstokkene tillates bare plantet i en mager, kalkrik jord, og bare bestemte sorter må nyttes. Omtrent 75 prosent av produksjonen er røde druer (Pinot Noir og Pinot Meunier), mens 25 prosent er grønne (Chardonnay).

De røde druene gir ved forsiktig pressing en hvit saft. Også grønne druer presses meget forsiktig. Tillatt maksimalutbytte er 1 liter most av 1,5 kg druer. Mosten gjærer på vanlig måte og gir en lett, frisk, svakt syrlig vin.

Litt av den vinen som er laget av grønne druer «champagniseres» (slik sjampanje kalles blanc de blanc), ellers er regelen at den beste sjampanje oppnås ved blanding av vin fra distriktets forskjellige egner, herunder både vin av blå og grønne druer.

Etter fremstillingen av blandingen, la cuvée, tilsettes den ca. 23 g sukker per liter, litt gjærkultur, og tappes omgående. En ny gjæring på flasken gjør vinen naturlig musserende med et karbondioksidtrykk, tilsvarende 6 atmosfærers trykk. Solide flasker er nødvendig.

For å fjerne bunnfallet stilles flaskene på skrå med korken ned og dreies forsiktig rundt sin akse (1/4 omdreining hver gang); prosessen kalles remuage og tar ca. 3 måneder.

Lagringen som så følger finner sted i dype kjellere, vesentlig i Epernay og Reims, varer minimum 1 år for vanlig sjampanje og nærmere 3 år for årgangsviner.

Under lagringen utvikles det blant annet på grunn av nærværet av bunnfall visse lukt- og smaksstoffer. Bunnfallet fryses til slutt fast til korken, som fjernes og erstattes med en ny kork etter at det oppståtte svinn er erstattet enten med champagne eller en søtlig «likør» laget av vin, sukker og konjakk.

Denne siste oppfylling avgjør om champagnen skal være brut (meget tørr), extra dry (tørr), demi sec (halvtørr) eller doux (søt). Alkoholinnhold er 10–12 volumprosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg