Champagne, landskap og tidligere provins i Frankrike, Champagne-Ardenne, strekker seg fra grensen mot Belgia i nord og sørover til Armançon (Canal de Bourgogne), i øst grenser det til Lorraine og i vest til Île-de-France. Champagne er berømt for sin vin (champagne).

Gjennom Champagne renner Seine, og dens bielver Marne, Aube og Aisne, som bryter gjennom de konsentriske åsdrag som omgir Parisbassenget mot øst, samt Meuse (Maas), som renner nordover og løper sammen med Rhinen. Navnet betegner i alminnelighet et tørt, treløst sletteland med kalksteinsgrunn, og man skjelner mellom to landskapstyper, Champagne pouilleuse i vest og Champagne humide i øst.

Champagne pouilleuse utgjør et ca. 60 km bredt belte av kalksteinssletter med sparsomme løsmasser, men med utmerkede sauebeiter. Her ligger de verdensberømte vinhager (le vignoble) på vestskråningene ned mot Île-de-France, her er også vin- og tekstilbyene Reims og Épernay.

Champagne humide er sumpet og forholdsvis fruktbart med åker (korn og fôrvekster), eng, mange tjern og betydelig skog.

Champagne var i romertiden en del av Gallia Lugdunensis og Gallia Belgica. Fra 900-tallet ble det styrt av grever under fransk overhøyhet, inntil det i 1284 ved ekteskap kom under den franske krone. I tiden ca. 1100–1300 var det et viktig sentrum for handelen mellom Sør- og Vest-Europa. De store messene der (foires de Champagne) mistet sin betydning etter de store oppdagelsers tid. Under den første verdenskrig var landskapet skueplass for fire store slag 1915–18, og også under den annen verdenskrig foregikk det heftige kamper her i løpet av juni 1940, da tyskerne isolerte Maginotlinjen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.