Sikariere, «dolkmenn», var en jødisk ekstremistgruppe som kjempet mot den romerske okkupasjonen av Judea. De var aktive i tiden som ledet frem til den første jødiske krigen mot romerne (66–70 evt.) og fortsatte sin virksomhet både under krigen og etter Jerusalems fall. Flere av gruppens ledere er kjent ved navn, som Abba Sikra, Menahem ben Yair, Eleazar ben Yair og Simeon bar Giora. Sicarierne regnes ofte som en undergruppe av selotene.
Faktaboks
- Etymologi
-
sicarius (dolkmann/knivmann)
- Også kjent som
-
Latin og engelsk sicarii
Våre kunnskaper om begge gruppene stammer hovedsakelig fra den jødiske historieskriveren Josefus Flavius (37–100 evt.) Men gruppen nevnes også i Det nye testamentet (Apostlenes gjerninger kapittel 21, vers 38) og i den jødiske Talmud. Begge omtaler dem i negative vendinger.
Gruppen fikk sitt navn etter skikken med å bære en skjult dolk (eller kniv) under klærne. Denne ble brukt til å ta livet av både romere og jøder som de mente samarbeidet med de romerske herskerne. Ofte dreide dette seg om velstående byfolk. Dette gjorde dem fryktet av både jøder og ikke-jøder. Ett av deres mål skal ha vært å utjevne de store økonomiske og sosiale forskjellene i landet gjennom å innføre sosiale reformer som skulle være i overensstemmelse med den jødiske religiøse loven, Toraen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.