Revebjelleslekta hører til maskeblomstfamilien og består av drøyt tjue arter hovedsakelig utbredt i Europa og Nord-Afrika. I Norge finnes en viltvoksende art, revebjelle. Artene i slekta er variasjoner over ett tema: en bladrosett med en lang blomstrende stengel bestående av noen titalls skjevt klokkeforma blomster der blomstringa alltid starter nederst i blomsterstanden.
De ulike artene varierer i blomsterfarger og fargemønstre på krona og i tillegg utforming av blader og grader av behåring. Artene er toårige til flerårige og pollineres av insekter, i de fleste tilfeller humler. Fire av artene avviker fra de andre så mye at de ofte har vært ført til en egen slekt, Isoplexis. Disse fire artene er forveda og bladrosetten er ofte løftet opp fra bakken av en forveda stengel. Tre av disse artene finnes kun på Kanariøyene og den siste kun på Madeira. De pollineres i hovedsak av fugler.
I Norge dyrkes flere arter av revebjelleslekta som prydplanter. Den viltvoksende arten, revebjelle, plantes i hager vidt utenfor sine naturlige voksesteder, som er sørlige og vestlige kyststrøk og arten finnes ofte forvilla fra hager.
Av andre arter som dyrkes som prydplanter kan nevnes gul revebjelle, D. lutea, med lyst gule blomster, og prydrevebjelle, D. lanata, med hvite eller gulhvite blomster med brune eller fiolette årer og en særegen underleppe. Begge disse artene er funnet forvilla noen få ganger. D. grandiflora blir også i noen grad brukt som prydplante. Denne arten har, som navnet sier, ganske store blomster som er lysegule med rødbrunt årenett inni krona.
Artene i slekta inneholder inneholder glykosider som virker på hjertefunksjonen (se digitalis). Som følge av dette er de giftige.
Kommentarer (3)
skrev Nils Tore Gram Økland
svarte Ida Jackson
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.