Revebjelleslekta hører til maskeblomstfamilien og  består av drøyt tjue arter hovedsaklig utbredt i Europa og Nord-Afrika. I Norge finnes en viltvoksende art, revebjelle. Artene i slekta er variasjoner over ett tema: en bladrosett med en lang blomstrende stengel bestående av noen titalls skjevt klokkeforma blomster der blomstringa alltid starter nederst i blomsterstanden.

De ulike artene varierer i blomsterfarger og fargemønstre på krona og i tillegg utforming av blader og grader av behåring. Artene er toårige til flerårige og pollineres av insekter, i de fleste tilfeller humler. Fire av artene avviker fra de andre så mye at de ofte har vært ført til en egen slekt, Isoplexis. Disse fire artene er forveda og bladrosetten er   ofte løftet opp fra bakken av en forveda stengel. Tre av disse artene finnes kun på Kanariøyene og den siste kun på Madeira. De pollineres i hovedsak av fugler.

I Norge dyrkes flere arter av revebjelleslekta som prydplanter. Den viltvoksende arten, revebjelle, plantes i hager vidt utenfor sine naturlige voksesteder, som er sørlige og vestlige kyststrøk og arten finnes ofte forvilla fra hager. Av andre arter som dyrkes som prydplanter kan nevnes gul revebjelle, D. lutea, med lyst gule blomster, og prydrevebjelle, D. lanata, med hvite eller gulhvite blomster med brune eller fiolette årer og en særegen underleppe. Begge disse artene er funnet forvilla noen få ganger. D. grandiflora blir også i noen grad brukt som prydplante. Denne arten har, som navnet sier, ganske store blomster som er lysegule med rødbrunt årenett inni krona.

Artene i slekta inneholder inneholder glykosider som virker på hjertefunksjonen, se digitalis og som effekt av dette er de giftige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. juli 2011 skrev Nils Tore Gram Økland

Hei

Når det gjeld høgda på vanleg revebjølle i Noreg oppgir artikkelen i Store norske 60 - 150 cm.

Eit eksemplar på Huglo i Stord kommune vart 10. juli 2011 målt til 211 cm. (Planta er framleis i vekst.) Planta er vill, men står attmed husvegg mot aust på skrinn, men kalkrik jord.



mvh

Nils Tore Gram Økland

8. august 2011 svarte Ida Jackson

Hei!

Så kult at du har funnet en så stor revebjelle. Har den blitt enda større siden 10. juli? Jeg er litt usikker på om vi bør ha høyde-anvisninger i leksikonartikkelen om planter. Det ser ut som om det ikke er en veldig presis vitenskap å avgjøre hvor store de pleier å bli. Det er jo avhening av vær og vekstforhold lokalt.

Mvh
Ida Jackson
nettansvarlig og redaktør for botanikk

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.