rene linjer

Rene linjer er en historisk betegnelse i genetikken som har blitt brukt om individer av samme art som er identiske i alle arveanlegg (gener). Betegnelsen ble første gang brukt av den danske forskeren Wilhelm Ludvig Johannsen i 1905 i verket «Elemente der exakten Erblichkeitslehre» («Den eksakte arvelighetslærens elementer»). Fordi Johannsen var botaniker og forsket på bønner, ble betegnelsen knyttet til planter.

Et eksempel på rene linjer er de erteblomstene Gregor Mendel avlet fram da han forsket på arv på 1800-tallet. Disse plantene produserte nøyaktig de samme egenskapene for hver generasjon. Mendel krysset deretter rene linjer av erteblomster for å finne ut hvordan egenskaper arves.

Framstilling av rene linjer

Rene linjer framstilles med intens innavl ved selvpollinering og selvbefruktning. Man får da homozygote individer som krysses med hverandre for å opprettholde den rene linjen.

Bruk

Rene linjer er vanlig innen landbruket for å produsere like planter som modnes til samme tid – se planteforedling. Rene linjer brukes også innen forskning i genetikk for eksempel med bananfluer. Innen bananfluegenetikk brukes gjerne det engelske begrepet true breeding.

Innen husdyravl har man ikke rene linjer, med den definisjonen som forklares over, da det ikke finnes raser/linjer som er homozygote for hele genomet. Men begrepene renavl/reinavl brukes om paring av dyr innen samme rase, med altså større grad av homozygoti enn om en parer sammen dyr av ulike raser. Linjeavl er i husdyravlen paring av dyr innen er rase som er mer i slekt (mer homozygote) enn gjennomsnittet i rasen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Genetikk

Lene Martinsen
Universitetet i Oslo