F-5 Freedom Fighter

F-5 Freedom Fighter ble utviklet av Northrop som et lett og ukomplisert jagerfly, som alternativ til en utvikling med stadig større og mer kompliserte jagerfly. Prototypen fløy første gang i mai 1963, og var basert på det supersoniske treningsflyet T-38.

F-5 Freedom Fighter ble valgt som standardtype for det amerikanske våpenhjelpprogrammet, og ble eksportert til en rekke land. I alt ble 1199 F-5 produsert frem til 1972, hvorav 799 F-5A, 293 F-5B og 107 rekognoseringsjagere som RF-5A, inkludert lisensproduksjon i Canada og Spania. F-5 Freedom Fighter var ved utgangen av 2022 fremdeles i bruk i Botswana, Iran, Spania, Thailand og Tyrkia.

Flytypen er også videreutviklet og produsert som F-5E Tiger II.

I Norge ble 92 F-5 anskaffet for bruk i Luftforsvaret fra 1966, hvorav 78 F-5A og fjorten F-5B. I tillegg ble 16 RF-5A rekognoseringsjagere anskaffet fra 1969. Den siste skvadronen med F-5 ble nedlagt i 2000, men flytypen ble brukt av Luftforsvaret for testformål frem til 2007.

F-5A Freedom Fighter er utstyrt med to General Electric J85 turbojetmotorer (se flymotor), hver med en skyvkraft på 12,1 kilonewton (18,15 kilonewton med etterbrenner). Flyet er utrustet med to 20-millimeter maskinkanoner og kan bære en våpenlast opptil 2000 kilogram, inkludert luft-til-luft-missiler.

• Vingespenn: 7,70 meter
• Lengde: 14,38 meter
• Maksimal startvekt: 9379 kilogram
• Topphastighet: 1487 kilometer i timen ved 36 000 fot (10 973 meter)
• Aksjonsradius: 989 kilometer med 480 kilogram våpenlast; 315 kilometer med maksimal våpenlast

• jagerfly
• F-5E Tiger II
• Luftforsvaret