Probering er et gammelt faguttrykk for undersøkelsesmetoder av malmer og legeringer med hensyn på deres innhold av ulike metaller, hovedsakelig brukt om undersøkelser av sølv- og gullinnholdet.
Den første systematiske beskrivelse av hjelpemidler brukt i probering er gitt i 1556 av Georgius Agricola i De Re Metallica, men kunsten har sannsynligvis vært kjent på 400-tallet fvt. (omtalt av Theophrastos). Ifølge Agricola er den sikreste metoden for probering av malmer å smelte dem i liten skala i proberovn på tilsvarende måte som ved regulær utvinning og raffinering.
Probering av legeringer (for eksempel av mynter eller kostbare smykker) kan foregå uten smelting ved bedømmelse av en strek risset med gjenstanden på proberstein, som ifølge Theophrastos bare fantes i elven Tmolos, men som angis av Plinius å være funnet andre steder under betegnelsen coticula. En proberstein beskrives av Agricola som en svart stein mest mulig fri for svovel. Til sammenligning risset man streker med probernåler, som var fremstilt av kjente legeringer av gull med sølv og/eller kobber i 20 trinn, og man kunne dermed angi legeringsgehalten.
For målemetoder brukt til å bestemme innholdet av ulike metaller i malmer og legeringer, se kjemisk analyse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.