Probering, undersøkelse av malmer og legeringer med hensyn på deres innhold av gull og sølv. Den første systematiske beskrivelse av hjelpemidler brukt i probering er gitt 1556 av G. Agricola i De Re Metallica, men kunsten har sannsynligvis vært kjent på 400-tallet f.Kr. (omtalt av Theophrastos). Ifølge Agricola er den sikreste metode for probering av malmer å smelte dem i liten skala i proberovn på tilsvarende måte som ved regulær utvinning og raffinering.

Probering av legeringer (mynter, kostbare smykker) kan foregå uten smelting ved bedømmelse av en strek risset med gjenstanden på prober-stein, som ifølge Theophrastos bare fantes i elven Tmolos, men som angis av Plinius å være funnet andre steder under betegnelsen coticula. En proberstein beskrives av Agricola som en svart stein mest mulig fri for svovel. Til sammenligning risset man streker med probernåler, som var fremstilt av kjente legeringer av gull med sølv og/eller kobber i 20 trinn, og man kunne dermed angi legeringsgehalten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.