Cloisonnisme er en teknisk-stilmessig term i malerkunsten, opprinnelig lånt fra emaljeteknikken hvor skilleveggene hindrer fargene i å flyte sammen.

Stilen ble utviklet i 1880-årene av Pont-Avengruppen, først og fremst av Émile Bernard og Paul Gauguin, og ble et av syntetismens viktigste virkemidler. Fargeflatene omsluttes og skilles fra hverandre med markerte, sammenhengende konturstreker, cloisons, som oftest i mørkere farge. Et godt eksempel er Paul Gauguins Jacobs kamp med engelen. Både Edvard Munchs symbolske maleri i 1890-årene og det tyske ekspresjonistiske maleri benyttet seg av cloisonnisme, som med vekten på linjens egenverdi førte frem mot art nouveau og jugendstil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.