ormetunge

Ormetunge har jordstengel djupt i jorda og fra denne skyter det opp ett eller av og til to blader. Disse bladene er som regel 5 til 20 centimeter høye og har normalt to deler, en brei steril, det vil si fotosyntetiserende, del og en smal, opprett fertil, det vil si sporebærende, del. Bladet er kjøttfullt og helt hårløst. Den sterile delens form kan variere noe, men er som regel oval eller Av og til kan man finne blader som mangler den fertile delen. Den fertile delen er smal og noe avflata og har sporehusene i to rekker oppover øvre halvdel.

Ormetunge er avhengig av kalkholdig mark, som regel grasmark. Arten er hyppigst på strandenger ved kysten fra Østfold til Nordmøre, noen få steder sør i Trøndelag og i nordligste delene av Trøndelag. I Nordland har arten mange voksesteder i kystområdene, særlig i sørlige deler. Nordligste kjente vokseplass er Steigen i Nordland. Ormetunge vokser også i slåtteeng i lavereliggende deler av innlandet på Østlandet, men her er arten i sterk tilbakegang mange steder. Arten har status som nær trua – NT i Rødlista. Verdensutbredelsen er Europa, østlige deler av Nord-Amerika, Nordvest-Afrika og Vest-Asia.

• karsporeplanter
• ormetungefamilien

• Artsdatabankens rødlistevurdering av ormetunge