interjeksjon - grammatikk

En interjeksjon er et ord som fungerer som en selvstendig ytring, og som ikke har noen syntaktisk relasjon til setningen den opptrer sammen med. I Ja, vi elsker dette landet, er ja en interjeksjon, og vi elsker dette landet en setning, men mellom interjeksjonen og setningen er det ingen syntaktisk relasjon. En interjeksjon kan også stå som en ytring helt alene, som for eksempel i Kommer du? Ja.

Faktaboks

Uttale
interjeksjˈon
Etymologi
av latin ‘kaste imellom’

Interjeksjoner deles opp i tre grupper etter hvilken funksjon de har:

  1. Emotiv funksjon
  2. Pragmatisk funksjon
  3. Imitativ funksjon
Emotive interjeksjoner brukes til å gi utrrykk for forskjellige følelser, som glede (hurra), smerte (au), overraskelse (jøss)og liknende. Pragmatiske interjeksjoner er knyttet til den kommunikative situasjonen, og svarord somja, neiog johører med her.hei, amenog skål er også pragmatiske interjeksjoner med forskjellig kommunikativt innhold. Imitative interjeksjoner etterlikner lyder, for eksempel dyrelyder –mø, voff, kykeliky -eller andre lyder –plask, pang, haha.

Interjeksjoner kan ofte inneholde lydforbindelser som ellers ikke finnes i språket (pst, ptroh, hm).

Litteratur

  • Faarlund, J. T., Lie, S., & Vannebo, K. I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg