interjeksjon (grammatikk)

Artikkelstart

En interjeksjon er et ord som fungerer som en selvstendig ytring, og som ikke har noen syntaktisk relasjon til setningen den opptrer sammen med. Eksempel: I Ja, vi elsker dette landet er ja en interjeksjon, og vi elsker dette landet en setning, men mellom interjeksjonen og setningen er det ingen syntaktisk relasjon. En interjeksjon kan også stå som en ytring helt alene, som for eksempel i Kommer du? Ja.

Faktaboks

Uttale
interjeksjˈon
Etymologi
av latin ‘kaste imellom’

Interjeksjoner kan deles opp i tre grupper etter hvilken funksjon de har:

  1. Emotiv funksjon
  2. Pragmatisk funksjon
  3. Imitativ funksjon
  • Emotive interjeksjoner brukes til å gi uttrykk for forskjellige følelser, som glede (hurra), smerte (au), overraskelse (jøss) og liknende.
  • Pragmatiske interjeksjoner er knyttet til den kommunikative situasjonen, og svarord som ja, nei og jo hører med her. Hei, amen og skål er også pragmatiske interjeksjoner med forskjellig kommunikativt innhold.
  • Imitative interjeksjoner etterlikner lyder, for eksempel dyrelyder, som mø, voff eller kykeliky, eller andre lyder, som plask, pang og haha. Lydetterlignende ord kalles også onomatopoetika.

Interjeksjoner kan ofte inneholde lydforbindelser som ellers ikke finnes i språket (pst, ptroh, hm).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Faarlund, J. T., Lie, S., & Vannebo, K. I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg