nuu-chah-nulth

Nuu-chah-nulth er en folkegruppe i Nord-Amerika, på vestkysten av Vancouver Island i Canada. Begrepet nuu-chah-nulth betyr «hele veien langs fjellene og kysten» og omfatter i dag fjorten ulike, men nært beslektede grupper. Språket tilhører wakashfamilien, og de er språklig og kulturelt beslektet med kwakiutl. Sammen utgjør disse de sentrale First Nations-gruppene blant nordvestkystfolkene.

Faktaboks

etymologi:

Fra nuučaan̓uł-dialekten, «hele veien langs fjellene og kysten»

også kjent som:

nootka

Ved folketellingen i 2016 var det 4310 mennesker som identifiserte seg som nuu-chah-nulth.

Kultur

Nuu-chah-nulth har en sterk tradisjon som hvalfangere. De jaktet på hval i store kanoer, og harpuneren hadde høy sosial status. Hvalen var viktig både i økonomien og i deres religiøse liv, som omfattet magi og åndelige forberedelser til fangsten. Laks og annen fisk spilte for øvrig også en betydelig økonomisk rolle. I tillegg jaktet de hjort, bjørn og storfugl og sanket nøtter og ville planter. De drev utstrakt handel med andre First Nations-grupper i området i tiden før og etter koloniseringen. Fra slutten av 1700-tallet ble de også involvert i pelshandel. I dag er det mange som er engasjert i kommersielt fiske.

Nuu-chah-nulth-samfunnet er et lagdelt samfunn med arvelige høvdingtitler. Historisk var det også vanlig med slaver fra andre folkegrupper. Høvdinger hadde et stort politisk og økonomisk ansvar for gruppene de ledet, en struktur som også ble repetert på familienivå, der familieoverhoder hadde et ekstra ansvar for resterende medlemmer. Som andre folk på nordvestkysten, hadde også nuu-chah-nulth store potlatch-seremonier der lederskap og arv ble offentliggjort.

Kolonihistorie

I årene 1789 til 1794 var nuu-chah-nulth blandet inn i det som har blitt kalt kontroversen rundt Nootka-sundet. Dette var en strid mellom Spania og Storbritannia over eierskap til området. Lokale høvdinger spilte en aktiv rolle for å manipulere de stridende partene til sin egen fordel. Spania slo etter hvert fra seg kravet om Nootka-sundet.

Fra den tidlige kontakten med europeiske kolonister og fram til 1830-årene er det anslått at nuu-chah-nulth-befolkningen ble redusert med 90 prosent som en følge av smitteutbrudd og voldelige konflikter. Befolkningen ble redusert ytterligere utover 1800-tallet. Fra en antatt befolkningsmasse på rundt 30 000 ved europeernes første ankomst, sank dette til rundt 2000 i 1930.

Fra 1900-tallet ble nuu-chah-nulth tvangsflyttet til reservater av de canadiske myndighetene. Gjennom the Indian Act ble det også kjørt en assimilieringspolitikk der målet var å gjøre urbefolkningen mest mulig lik kolonistene. Dette ble blant annet gjennomført ved hjelp av internatskoler.

I 1958 ble Nuu-chah-nulth Tribal Council opprettet, en organisasjon som jobber for urbefolkningens rettigheter. I tillegg til å sørge for en minimal form for velferdsgoder og utviklingsprogrammer, jobbes det aktivt for å sikre urbefolkningens rettigheter til kommersielt fiske. De jobber fremdeles for å oppnå selvstyre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg