numerologi

Numerologi var viktig i antikkens filosofi, ikke minst hos Pythagoras som levde på 500-tallet fvt. Pythagoras forsto tallene som et mye mer presist språk enn andre språk, og han spissformulert i setningen: «Alt er tall!» Pythagoras og hans etterfølgere var også opptatt av toner, det vil si svingninger, og forholdet mellom dem, som jo best kan beskrives ved hjelp av tall. Musikk ble derfor forstått som en form for matematikk. Det samme gjelder planetenes bevegelser eller baner.

Platon som levde på 400-300-tallet før vår tidsregning, så de rene tallene, altså tall som ikke skulle telle eller måle noe konkret, som representanter for en idéverden. Det vil si den åndelige virkeligheten, som var evig og uforanderlig. Matematikk var derfor på mange måter en form for filosofi.

I middelalderen ble romertallene erstattet av arabiske tall, som igjen var videreutviklet fra et indisk tallsystem. Dette tallsystemet var avansert, blant annet fordi '0' hørte med i tallrekka, noe som åpnet for å bruke negative tall. Geometriens utvikling kan leses ut av dekorasjoner i bøker og bygninger.

I gematri erstattes ord med tall eller med ord med samme tallverdi, jamfør den jødiske mystikken kabbala og den arabiske numerologien abjad. Numerologiske tilnærminger finner vi også i indisk og kinesisk tekstforståelse. Ved å 'lese' tallene fremfor bokstavene kunne en avdekke et skjult budskap i teksten.

Innenfor dagens nyreligiøsitet inngår ulike former for numerologi i alt fra magiske sirkler til spådomstelefoner. En forholdsvis enkel måte å bruke numerologiske prinsipper på i spådomskunst eller karakteranalyse, er å tillegge hver bokstav en tallverdi, for eksempel etter dens plassering i et alfabet. Deretter regner en ut tverrsummen av tallet en fikk ved å legge sammen bokstavenes tallverdi – én eller flere ganger, helt til en sitter igjen med et énsifret tall som kan tolkes i samsvar med en tradisjon. Ikke så ulikt hvordan en bruker stjernetegn innenfor astrologi. Navnet «Kjell» korresponderer etter denne modellen med tallet 5 (11 + 10 + 5 + 12 + 12 = 50 – tverrsnitt: 0 + 5 = 5 – eventuelt 11 + 10 + 5 + 12 + 12 = 2 + 1 + 5 + 3 + 3 = 14 – tverrsnitt: 1 + 4 = 5). Et annet eksempel på numerologi er engletall, som er en serie med gjentatte sifre som repeteres, eksempelvis 1111 og 444. Ifølge nyreligiøsitetens tankegods oppstår engletall for å formidle et guddommelig budskap.

Numerologi samordnes som regel med andre systemer, så som astrologi eller tarotkort. En innflytelsesrik okkultist som Aleister Crowley ble ifølge sine selvbiografiske tekster stadig mer opptatt av tall som korrespondansesystem. Han publiserte blant annet 777 and Other Qabalistic Writings (1909), der han samordnet alle mulige systemer med kabbala som basis.

• tall
• nyreligiøsitet
• okkultisme
• spådomskunst
• gematri
• kabbala
• sju
• tretten