Numerologi, tallmystikk, forestillingen om at spesielle tall betraktes som hellige eller heldige, mens andre er ulykkebringende og bør unngås. Tallmystikk forekommer hos de fleste folkeslag.
Numerologi spilte en rolle i gresk filosofi, for eksempel hos Pytagoras og Platon. Både gresk, romersk og hebraisk skriftspråk betegnet tall med bokstaver fra alfabetet, noe som ga anledning til numerologiske tilnærminger, ettersom det knyttet alle ord og navn til bestemte tall.
I gematri erstattes ord med tall eller med ord med samme tallverdi, jf. kabbala (jødisk mytkk) og abjad (arabisk numerologi). Numerologiske tilnærminger finner vi også i indisk og kinesisk tekstforståelse. Ved å 'lese' tallene fremfor bokstavene kunne en avdekke et skjult (esoterisk) budskap i teksten.
Innenfor dagens nyreligiøsitet er enkelte praksiser forholdsvis enkle, for eksempel å gi bokstaver tallverdi etter plassering i alfabetet, summere de tallene som da genereres av et navn, og regne ut tverrsummen, som korresponderer med for eksempel en egenskap eller lignende. I mer kompliserte fremgangsmåter ses tallene i sammenheng med flere referansesystemer, for eksempel astrologiske tegn.
Mange numerologer har i senere år begrunnet sine teorier ut fra kvantefysikk og tanken om at all materie kan tilordnes en vibrasjonsfrekvens (de Broglie-relasjonen). Mot dette innvendes det gjerne at vibrasjonsfrekvensen først og fremst bestemmes av massen, og et menneskes frekvens vil derfor påvirkes mye mer av om det er før eller etter et måltid, enn av sinnstilstanden og stjernenes posisjoner.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.