myrklapperslange

myrklapperslange
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Myrklapperslange er en reptilart i hoggormfamilien, i underfamilien gruveslanger. Det er den største av dvergklapperslangene, inntil 75 cm lang, mørk grå med brune flekker langs ryggen. Den har sterk gift og er fryktet, men dødsfall hos mennesker forekommer sjelden. Den trives i sumper og fuktige skoger hvor den lever av øgler og smågnagere. Den er utbredt i Nord-Amerika, øst for Rocky Mountains, fra det sørlige Canada til det nordøstlige Mexico.

Faktaboks

Også kjent som
massasauga
Sistrurus catenatus

Beskrivelse

Dette er en liten, men kraftig dvergklapperslange. Totallengden ligger som regel mellom 60 og 75 centimeter. Hannen er noe større enn hunnen. Den vestlige underarten er noe mindre enn den østlige. Bunnfargen er gråbrun. Langs midten av ryggen løper en rekke med store, runde, brunsvarte flekker. Dessuten har kroppssidene to eller tre rekker med mindre flekker. Halen har et mønster med vekslende mørke og lyse bånd. Buksiden er vanligvis svart. Enkelte individer kan være helt svarte. Unge dyr er vanligvis lysere enn de voksne. Hodet er trekantet, og skjellene har kjøl. Sansegropene i ansiktet er meget tydelige.

Utbredelse

Myrklapperslangen er utbredt fra sørlige deler av Ontario i Canada gjennom USA til nordøstlige deler av Mexico. Utbredelsen er ikke sammenhengende, men oppdelt i tallrike, isolerte populasjoner. I USA finnes den fra de store sjøene og staten New York sørvestover gjennom Midtvesten til det sørøstlige Arizona og kysten av Texas. Det er beskrevet tre undearter.

Habitat

Artens valg av leveområder varierer både geografisk og med årstiden. Generelt forekommer den i sumper, myrer og gressmarker fra havnivå til 2100 meter over havet. Den østlige underarten synes å være mer knyttet til våtmarker, mens den vestlige underarten gjerne forekommer i tørrere habitater. I tillegg forekommer arten ofte i tørrere, mer høyereliggende områder om sommeren, men søker mot fuktigere mark resten av året. Om vinteren går den i dvale i underjordiske ganger, gjerne gravd ut av gnagere og ofte i nærheten av vann. Samme overvintringssted kan benyttes i en årrekke. Den er en god svømmer, og den er mest aktiv om dagen, men i varme perioder kan det meste av aktiviteten foregå morgen og kveld.

Status

Arten som sådan regnes ikke som umiddelbart truet, men regionalt viser mange av de isolerte bestandene sterk tilbakegang. Den har blitt sjelden i Canada og regnes som truet i flere delstater i USA. Man regner med at arten har gått tilbake mer enn 10 prosent de siste 10 år. Omtrent halvparten av de historisk kjente bestandene har forsvunnet. Årsaken til nedgangen er ødeleggelse eller fragmentering av habitatet i forbindelse med jordbruk, urbanisering og drenering av våtmarker. Dessuten blir arten ofte drept ved kontakt med mennesker, i likhet med andre giftslanger, og mange blir overkjørt på veiene.

Føde

Små pattedyr (gnagere) og reptiler (øgler og slanger) utgjør den viktigste føden. De voksne synes å foretrekke små pattedyr mens yngre dyr foretrekker øgler. Til en viss grad inngår også amfibier og virvelløse dyr i menyen.

Formering

Vanligvis er paringstiden om våren, men den kan også pare seg om høsten. Etter en graviditet på 3,5 måneder, føder hunnen i august eller september 5 – 20 unger som er cirka 18 – 25 centimeter lange. Ungene blir født i underjordiske ganger, råtnende trestammer eller lignende. De unge blir forplantningsdyktige etter tre til fire år.

Gift

Myrklapperslangen har en sterk gift, men hoggtennene er relativt korte, og den sprøyter inn små giftmengder når den biter. Giften bryter ned vev, hindrer blodlevring og fører til indre blødninger. Bittet er meget smertefullt, men dødsfall blant mennesker forekommer svært sjelden. Når den jakter, hogger den som regel byttedyret og venter til giften har drept det før den spiser. Arten er sky og unngår mennesker. Den kan ligge urørlig, og siden den er godt kamuflert kan den være vanskelig å oppdage. Som andre klapperslanger, vibrerer den med ranglen på halen som advarsel når den føler seg truet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg