musseronger

Musseronger, opprinnelig én stor hattsoppslekt. De fordeles i nyere systematikk på åtte forskjellige slekter, sentral er slekten ekte musseronger, Tricholoma, med rundt 50 arter i Norge. Andre mindre musserongslekter er ridderhatt, munkehatt og fagerhatt. Alle musseronger har lyst (hvitt-rosa) sporepulver og skiver med en innbuktning ved stilken, såkalte musserongskiver. Noen er lett giftige og flere er lite gode. Arten pantermusserong er svært giftig.

Alle artene i slekten musserong danner mykorrhiza, de andre slektene inneholder arter som er saprotrofer, mest på jord, men også noen på ved.

Riddermusserong, Tricholoma equestre, som vokser i granskog, blandingsskog med osp og furuskog, og som kjennes på sine eggegule skiver og stilk, var lenge en høyt skattet matsopp. Dessverre har det forekommet alvorlige forgiftinger i Frankrike der folk har spist riddermusserong, så før dette blir utredet ordentlig regnes ikke soppen som spiselig lenger. Blå ridderhatt er derimot en trygg matsopp. Den vokser oftest i hekseringer i tette løv- og barnålsmatter, og vårfagerhatt, hvit i alle deler, lukter sterkt av mel og vokser på kalkrik grunn i løvskog, på plener o.l.