Musseronger er opprinnelig én stor hattsoppslekt. De fordeles i nyere systematikk på åtte forskjellige slekter. Sentral er slekten ekte musseronger, Tricholoma, med rundt 50 arter i Norge. Andre mindre musserongslekter er ridderhatt, munkehatt og fagerhatt.
Alle musseronger har lyst (hvitt-rosa) sporepulver og skiver med en innbuktning ved stilken, såkalte musserongskiver. Noen er lett giftige, og flere er lite gode. Arten pantermusserong er svært giftig.
Alle artene i slekten musserong danner sopprot med ulike trær, de andre slektene inneholder arter som er saprotrofer, mest på jord, men også noen på ved.
Riddermusserong, Tricholoma equestre, som vokser i granskog, blandingsskog med osp og furuskog, og som kjennes på sine eggegule skiver og stilk, var lenge en høyt skattet matsopp. Dessverre har det forekommet alvorlige forgiftninger i Frankrike, der folk har spist riddermusserong, så før dette blir utredet ordentlig, regnes ikke soppen som spiselig lenger.
Blå ridderhatt er derimot en trygg matsopp. Den vokser oftest i hekseringer i tette løv- og barnålsmatter, og vårfagerhatt, hvit i alle deler, lukter sterkt av mel og vokser på kalkrik grunn i løvskog, på plener og lignende.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.