musseronger

Musseronger er opprinnelig én stor hattsoppslekt. De fordeles i nyere systematikk på åtte forskjellige slekter. Sentral er slekten ekte musseronger, Tricholoma, med rundt 50 arter i Norge. Andre mindre musserongslekter er ridderhatt, munkehatt og fagerhatt.

Alle musseronger har lyst (hvitt-rosa) sporepulver og skiver med en innbuktning ved stilken, såkalte musserongskiver. Noen er lett giftige, og flere er lite gode. Arten pantermusserong er svært giftig.

Alle artene i slekten musserong danner sopprot med ulike trær, de andre slektene inneholder arter som er saprotrofer, mest på jord, men også noen på ved.

Riddermusserong, Tricholoma equestre, som vokser i granskog, blandingsskog med osp og furuskog, og som kjennes på sine eggegule skiver og stilk, var lenge en høyt skattet matsopp. Dessverre har det forekommet alvorlige forgiftninger i Frankrike, der folk har spist riddermusserong, så før dette blir utredet ordentlig, regnes ikke soppen som spiselig lenger.

Blå ridderhatt er derimot en trygg matsopp. Den vokser oftest i hekseringer i tette løv- og barnålsmatter, og vårfagerhatt, hvit i alle deler, lukter sterkt av mel og vokser på kalkrik grunn i løvskog, på plener og lignende.