En moring er for eksempel et anker, eller et tungt objekt, som ligger fast på sjøbunnen. Fra ankeret løper det tauverk eller kjetting opp til en bøye, som kalles en moringsbøye. Et fartøy kan derfor gå til denne bøyen, og fortøye seg i tauet eller kjettingen til moringen. En er da fortøyd på samme vis som om en hadde satt anker med båten.
Sliker bøyer finnes i havner, bukter, sund og liknende langs hele norskekysten. Disse er både private og kommunale. Fordelene med denne løsningen er at en moring skåner sjøbunnen for ploging fra flere ankre over tid. I tillegg brukes disse moringene der det i utgangspunktet er vanskelig å få feste med eget anker.
Moringer kan også være moringspåler, som er frittstående påler i sjøen, der båter kan fortøye. En variant av disse kalles for dolfin.
Flytebrygger er fortøyd til moringer. Ved slik bruk ligger flere moringer ute, gjerne på rekke, for å holde strukturen fast til sjøbunnen. Sjømerker som flyter i sjøen er festet til moringer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.