mellomgrenser

Når en eiendom skal deles og en ny eiendom opprettes, holdes det oppmålingsforretning (tidligere delingsforretning eller skylddelingsforretning), som innebærer at ny grense etableres og det foretas grensemerking, jf. matrikkellova. Det kan imidlertid oppstå feil eller uklarheter i en oppmålingsforretning. Når feilen oppdages, må den rettes, men det kan etter omstendighetene kreve ny oppmålingsforretning eller dom. Også dette følger av matrikkellova.

Ved eldre delingsforretninger og skylddelingsforretninger kan det hefte usikkerhet, og fremfor alt er nøyaktigheten mindre. Bevisvurderingen kan være vanskelig, og det som en gang var riktig, kan ha endret seg.

Om det skal fastsettes ny grense og hvor den skal gå, skal skje etter en konkret vurdering av bevisene i saken. Det kan være dokumentbevis (for eksempel grensegangs- og utskiftningsforretninger, kjøpsavtaler, skjøter, festeavtaler), fysisk påviselige ting (for eksempel grensemerker, gjerder, bygninger) eller det man ser (for eksempel geografi, markslag, bosettings-/næringsforhold). Vitneprov om grenseforhold og faktisk bruk av eiendommen er forhold som i mange tilfeller kan være av stor betydning.

I vassdrag er elvebunn og elvebredder normalt underlagt privat eiendomsrett, og på tilsvarende vis er det med innsjøer. Om retten til å utnytte vannet skal anses som en eiendoms- eller bruksrett, har vært omtvistet.

Grensefastsettelsen i vassdrag beror på en konkret vurdering. Det er først og fremst vassdragslovens deklaratoriske (fravikelige) regler som regulerer mellomgrenser i vassdrag og innsjøer.

Fra gammelt av har eiendomsgrensen blitt satt ut fra hvor djupålen gikk. Hvis det ikke kan påvises djupål, vil det være naturlig å trekke grensen midt i vassdraget.

Siden 1940 har djupålsregelen vær nedfelt vassdragsloven § 2. Djupålen er den dypeste renna i vassdraget. Det kan variere hvor djupålen går, og noen ganger går den helt inntil den ene bredden av en elv, noe som fører til at grunneieren bar eier til elvebredden. Djupålsregelen gjelder med den reservasjon at annet kan følge av særlig hjemmel. Annen særlig hjemmel kan for eksempel være avtale mellom grunneierne på hver side av vassdraget.

Mellom eiendommer på samme side av et vassdrag følger av vassdragsloven § 4 at grensen går slik at hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ligger nærmest (midtlinjeprinsippet).

Særlige problemer kan oppstå ved elveutløpet; da er det et spørsmål om når reglene for grenser i sjøen skal komme til anvendelse.

Grensene mellom eiendommer som går ned til og utover sjøen, må trekkes etter tilsvarende regler som vassdrag. Her er middels høy vannstand (vanlig flo) utgangspunktet. Dette er en naturlig regel ettersom området nedenfor flomålet er utilgjengelig store deler av tiden.

• eiendomsrett
• fast eiendom
• grunneiendom
• matrikkel
• matrikkelloven
• vassdragsloven

• Lovdata: Matrikkellova
• Lovdata: Vassdragsloven

• Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 9. utgave 2022 – ISBN 978-82-15-04826-0