Malmskip på Narvik havn
To malmskip ved LKABs malmkai 5 og 7 i Narvik havn. Disse frakter malmlast.
Malmskip på Narvik havn
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Malmlast er skipslast som består av ulike former for malm, for eksempel jernmalm.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: Ores.

På grunn av malmens høye egenvekt, fraktes den i hovedsak til sjøs med bulkskip. Denne typen skip kalles ofte for malmskip. Kaianleggene der malmlasten skipes ut til havs, kalles for en malmkai. Slike kaianlegg er bygget kun for dette formålet, og har ingen andre funksjoner.

Malmlastens egenskaper

Det er i all hovedsak to egenskaper ved malmlast som en må ta høyde for ved lasting: Vanninnhold og egenvekt.

Egenvekt

Malmens egenvekt er rundt 2000–5000kg/m3, som er 2–5 ganger tyngre enn vann, eller 4–10 ganger tyngre enn korn, som fraktes med kornskip. Dette betyr blant annet at lasterommene er bygget ekstra kraftige for å tåle den mekaniske påkjenningen fra malmen, når den styrtes ned i lasterommene ved lasting.

Fordeles lasten dårlig i skipets langskipsretning, fører dette til store langskipsbelastninger. Fordeles den dårlig i skipets tverrskipsretning, risikerer skipet å miste stabiliteten. En må også ta høyde for at malmlasten kan gi skipet et svært lavt tyngdepunkt. Dette vil føre til harde slingrebevegelser i sjøen, altså at skipet blir stivt. Dette kan kompenseres for ved å bygge smale og høye lasterom, som flytter tyngdepunktet oppover, eller ved å bygge slingre- og sidetanker høyt i skipet som stabiliserende ballast.

Som med mange typer bulklast, vil kasting av lasten, det vil si den forskyver seg, være en risiko om bord. Dette gjelder spesielt hvis malmen er finkornet. Slik kasting kan føre tyngdepunktet ut til skipets sider, og forringer stabiliteten. Tidligere har en sett slike ulykker ved laster som bestod av sinkmalmer og blykonsentrater.

Vanninnhold

Malmens vanninnhold henger sammen med tendensene til at lasten kaster seg, også kalt rausing. Jo høyere innhold av vann, jo større er sjansen for at lasten rauser og flyter ut. Vanninnholdet i slik last kalles også vanngehalt.

Under skipets reise kan fukten i lasten på grunn av fartøyets gange i tung sjø, kombinert med vibrasjonene fra maskineriet om bord, forårsake en utfelling av vann. Det ene er at vannet skiller seg ut og stiger mot toppen av lasten, hvor den danner en farlig effekt av fri væskeoverflate. Det andre er at vannet synker mot bunnen av lasterommet, hvor det dannes en grøt eller slurry, som hele lasten flyter på. I begge tilfellene er det stor fare for rausing mot en av fartøyets sider ved krenging, som i verste fall resulterer i kantring.

Overstiger vanninnholdet 9 prosent ved innlasting, får slik last ikke føres på norsk kjøl. Ligger vanninnholdet mellom 7–9 prosent, må det bygges binger i lasterommene, eller settes opp skott i langskipsretningen. Den eneste måten å sikre seg mot rausing er tilstrekkelig med skott, både i antall og styrke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg