Ferdinand von Schirach er en tysk jurist og forfatter som har skrevet flere internasjonale bestselgere. Ferdinand von Schirachs forfatterskap er preget av hans karriere som jurist. I sentrum står refleksjoner over forbrytelser og straff, skyld og ansvar.
Bøkene hans er gitt ut i over 35 land og oversatt til mange språk, deriblant norsk. Enkelte av verkene er filmatisert og bearbeidet for teater.
Ferdinand von Schirach ble født i 1964 i München, men vokste opp i nærheten av Stuttgart. I årene 1987-1991 studerte han jus i Bonn og ble utnevnt som dommer i 1994. Von Schirach spesialiserte seg på strafferett og markerte seg som prominent forsvarer blant annet for Günter Schabowski (SED-politiker i DDR). Han er barnebarnet til Baldur von Schirach, som var leder for den nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjonen Reichsjugend.
Von Schirach debuterte i 2009 med en samling fortellinger, Forbrytelser. Stories (Verbrechen. Stories, 2009, norsk oversettelse i 2012). De elleve fortellingene omhandler ekstraordinære straffesaker. I sentrum står gjerne en tidligere ustraffet person som har begått en alvorlig forbrytelse, som han eller hun nærmest har blitt drevet til å utføre som en følge av ekstraordinære omstendigheter. Den gjennomgående jeg-fortelleren, som mange forstår som forfatterens alter ego, legger historiene fram uten å verken dømme eller fordømme. Fortellingene kan leses i den såkalte Pitaval-tradisjonen, som oppstod i Frankrike i 1734-1743 da advokaten François Gayot de Pitaval ga ut en samling oppsiktsvekkende straffesaker, som ble lest også som spennende underholdning av meningmann. Fortellingen Glück (Lykke) ble filmatisert av den tyske forfatteren og regissøren Doris Dörrie i 2012.
Skyld. Stories (Schuld. Stories, 2012, norsk oversettelse i 2012) omfatter femten fortellinger og kan sees på som en oppfølger av Forbrytelser. Også her gir historiene innblikk i enkeltskjebner, i fatale valg, men også i tragiske tilfeller som oppstår som følge av tilfeldigheter; det at et menneske oppholder seg på et bestemt sted til en bestemt tid kan få skjebnesvangre konsekvenser. Fortellingene er filmatisert med den tyske skuespilleren Moritz Bleibtreu i hovedrollen som jurist. Det tredje bindet i trilogien kom ut i 2018 under tittelen Straff (Strafe, 2018, norsk oversettelse i 2019).
Regen (2023) balanserer fortellerteknisk på grensen mellom en fortelling og en teatermonolog. Forfatteren har skrevet den med hensikt om at han selv skal oppføre den på ulike teaterscener, som en scenisk lesning hvor den tradisjonelle grenseoppgangen mellom forfatter og forteller viskes ut.
Collini-saken (Der Fall Collini, 2011, norsk oversettelse i 2013) er von Schirachs første roman men henger tematisk sammen med de første bøkene. Historien er basert på faktiske hendelser, og hvor et drap finner sin forklaring i forbrytelser under andre verdenskrig. Gjennom saken avdekkes fortidens lange skygger og von Schirach viser blant annet hvilke langtidsfølger det kan få når forbrytelser ikke straffes eller sones. Slik blir Saken Collini også et innlegg i debatten om hvordan Tyskland håndterer nasjonalsosialismens forbrytelser rent juridisk.
Romanen Tabu, utgitt i 2013, (norsk oversettelse i 2014) fikk overveiende negativ omtale. Forfatteren velger kriminalromanen som sjanger og konstruerer en kriminalgåte hvor den unge mannen Sebastian von Eschburg blir anklaget for et mord uten lik. Tabu kan leses som en psykologisk roman hvor Sebastian von Eschburgs skjebne forklares ut fra opplevelser i barndommen og det faktum at han har synestesi, noe som fører til at han som voksen kunstner tøyer grenser og forsøker å leve ut fantasier. Også her tematiseres skyldspørsmål.
I dramaet Terror (2014, uroppførelse i 2015) vises rettssaken mot kamppiloten Lars Koch som valgte å skyte ned et Lufthansafly med passasjerer ombord for å unngå at terrorister styrtet flyet, noe som ville drepe titusenvis av mennesker. Stykket anskueliggjør den moralske og juridiske konflikten om hvilke midler man er villig til å ta i bruk for å bekjempe terrorisme. Her engasjeres også tilskuerne, som før dommen faller får anledning til å stemme over om den anklagede er skyldig eller ikke skyldig. Det eksisterer to utganger på stykket, som spilles alt etter utfallet av avstemningen. Terror ble filmatisert i regi av Lars Kraume i 2016. Også fjernsynsproduksjonen Feinde – Gegen die Zeit (2021, regi: Nils Willbrandt) utfordrer tilskuerne til å ta stilling til skyldspørsmålet. Her fortelles samme historie to ganger: fra politimannen Peter Nadlers ståsted og fra forsvareren Konrad Bieglers perspektiv. Tolvårige Lisa blir kidnappet. Politimannen Nadler er sikker på at han har riktig gjerningsmann og tyr til tortur for å få vite hvor jenta holdes fanget. Han mener han har handlet rett, mens forsvareren fastholder at prisen vi betaler for å leve i en rettsstat er at gjerningsmenn av og til går fri.
Ferdinand von Schirach er en profilert essayist. I 2014 kom enkelte av hans essay ut i bokform: Die Würde ist antastbar. Essays (2014, Menneskeverdet kan krenkes. Essays); tittelen henspiller på artikkel 1 i Tysklands grunnlov: "Die Würde des Menschen ist unantastbar", "Menneskeverdet er ukrenkelig". Die Herzlichkeit der Vernunft (2014), skrevet sammen med Alexander Kluge, består av samtaler mellom de to forfatterne om filosofiske og politiske spørsmål. Boka Kaffee und Zigaretten (2019) består av 48 kapitler kortprosa, til dels selvbiografisk, blant annet om egen oppvekst og om bestefaren Baldur von Schirach.
Ferdinand von Schirach har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid blant annet Kleist-prisen (2010), Romy (2017) og Ricarda Huch-prisen (2018).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.