Loya jirga, beslutningsorgan i Afghanistan, betegner "et stort møte" eller "en stor forsamling". Begrepet er særlig anvendt av pashtunerne, den største befolkningsgruppen i landet. Tradisjonelt ble Loya Jirga sammenkalt etter ønske av "de eldste", dvs. mektige menn i samfunnet, men også statslederen kan sammenkalle en Loya Jirga for å oppnå beslutning eller be om råd i utvalgte saker. Begrepets opprinnelse går mange generasjoner tilbake, og i moderne tid har møteformen særlig vært anvendt i forbindelse med godkjennelse av forfatningsendringer, slik tilfellet var i 1964, 1977 og 2004. Gjennom en Loya Jirga søker man å oppnå enighet gjennom diskusjon og meningsbrytning, uten votering. Den afghanske grunnloven forutsetter at rådsforsamlinger (shuraer) på distrikts- og landsbynivå er representert på en nasjonal Loya Jirga.

En av de viktigste Loya Jirga i moderne tid ble avholdt i juni 2002 i Kabul, med vel 2000 utsendinger. Møtet ga interimspresident Hamid Karzai formell tillit som landets president og la grunnlaget for valg og en ny forfatning. Møtet var et av elementene i den avtalen som ble fremforhandlet i Bonn i desember 2001, og denne gang fikk også kvinner delta - om enn i begrenset antall og omfang. Møtet i Kabul ble kalt "Emergency Loya Jirga" for å understreke at man var i overgangen fra det midlertidige til mer formelle, fastlagte rammer, og møtet ble avholdt under betydelig utenlandsk militært vakthold.

Parlamentet i Afghanistan er inndelt i to kamre, Wolesi Jirga og Meshrano Jirga. Førstnevnte er det allmenne organet, et slags underhus, mens sistnevnte fungerer som et senat med vetorett i ulike spørsmål. Grunnloven sikrer kvinner en viss representasjon i begge kamre, eksempelvis skal underhusets 249 representanter bestå av minst to kvinner fra hver av landets 34 provinser.

Den hittil siste Loya Jirga ble avholdt i november 2011 da president Karzai samlet mer enn 2000 "eldre", hvorav mange stammeledere og lokale myndighetspersoner, til møte i Kabul. Siktemålet var å dempe den stigende misnøye i landet mot "feilbombing" som utenlandske styrker har stått. Under møtet gjorde Karzai det klart at en militærpakten med USA, som det lenge har vært planer om, ikke ville bli inngått før utenlandske styrker stopper med nattlige bombetokter og i større grad aksepterer afghansk råderett i landet. Militærpakten vil gi USA rett til å ha militære styrker i Afghanistan også etter at de internasjonale militære styrkene generelt avvikler sitt engasjement i landet innen utgangen av 2014. Etter at et grovutkast til avtale var klart innkalte Karzai til en ny Loya Jirga, og vel 3 000 utsendinger samlet seg 21. november 2013 i den gamle Polytekniske skolen i utkanten av Kabul. I løpet av noen dagers drøftelser ga forsamlingen sin støtte til at det snarest blir inngått en bilateral overenskomst mellom Afghanistan og USA. På møtet uttrykte president Karzai uventet sterk misnøye med USAs håndtering av sitt engasjement i Afghanistan, og istedenfor straks å følge opp mandatet fra Loya Jirgaen kom Karzai med flere nye krav til president Obama. Kravene omfattet bl.a. løslatelse av afghanske fanger fra Guantanamo-basen på Cuba samt at USA forplikter seg til å verne om Afghanistan i tilfellet militære angrep mot landet.

Som ledd i den langvarige tautrekningen om en sikkerhetsavtale har USA satt 31. oktober 2013 som frist for de pågående forhandlingene. Afghanistan krever amerikanske løfter om bistand mot utenlandsk intervensjon fra bl.a. Pakistan, mens USA krever at amerikansk militært personell ikke skal kunne rettsforfølges i Afghanistan. Forhandlings- klimaet har ikke blitt bedre etter at Karzai ved flere anledninger har anklaget NATO-styrkene for det han og regjeringen betrakter som uakseptabel atferd og undergravning av afghansk suverenitet. Dette omfatter ikke bare såkalte "feilbombinger" og en røff atferd i sårbare lokalsamfunn, men også amerikanske aksjoner på tvers av grense- områdene mellom Afghanistan og Pakistan, uten noen godkjenning fra Kabul. Myndighetene i Kabul mener også at USA tar altfor lett på skjerming av pakistansk Taliban, som trolig opererer på begge sidene av grensene. I tråd med dette har president Karzai lenge vært irritert over de sonderinger som over tid har funnet sted mellom USA og Taliban, herunder amerikansk aksept for at Taliban skal kunne åpne et informasjonskontor i Qatar.

Karzais anklager i september avstedkom sterke reaksjoner fra NATOs generalsekretær som minnet Karzai om at omkring 3 390 NATO-soldater, hvorav omkring 2 150 amerikanere, har mistet livet siden operasjonene startet i Afghanistan 12 år tidligere. Samtidig befinner Karzai seg i et dilemma: han vet at samlet NATO-uttrekning i 2014 innebærer at det ikke er styrker tilbake for å forestå nødvendig og høyst påkrevd opplæring av afghansk personell. Som inngang til forhandlingene har USA sagt seg villig til å stasjonere inntil 10 000 militære i Afghanistan mens de resterende 42 000 amerikanerne trekkes ut. Karzai er også innforstått med at amerikanske myndigheter vil kunne si nei til et langsiktig partnerskap med Afghanistan dersom en bilateral militær avtale ikke blir inngått. Hertil kommer det internasjonale samfunnets tilsagn om minst fire mrd. USD som årlig støtte etter 2014 for utstyr og støtte til afghanske sikkerhetsstyrker samt et tilsvarende beløp til utviklingssamarbeid. Hoveddelen av forannevnte  er ment å komme fra USA, og beløpene vil kunne bli drastisk redusert om det ikke kommer til en avtale.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.