lov om nordisk vitneplikt

Lov om nordisk vitneplikt er en norsk lov som fastslår at personer over 18 år som oppholder seg og er bosatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige på visse vilkår har plikt til å møte som vitne for domstolene og jordskifterettene i Norge, hvis de blir pålagt dette.

Formålet med loven er å sikre vitnebevis og bevisumiddelbarhet i saker hvor man antar at vitneforklaring kan få vesentlig betydning for saken. Sakens betydning i seg selv, belastningen på vitnet og viktigheten av at forklaringen avgis her i landet er sentrale momenter i vurderingen av om plikten skal pålegges.

Loven ble til gjennom til gjennom nordisk lovsamarbeid, og forutsetter gjensidighet mellom landene. Arbeidet med loven begynte etter at Nordisk råd den 21. februar 1968 vedtok en rekommandasjon, der de fremla ønske om at de respektive regjeringene utredet muligheten for en felles og gjensidig plikt til å møte som vitne i de andre nordiske landene (Rekommandasjon nr. 17/1968). Saken ble deretter drøftet av representanter fra justisdepartementene i Norge, Danmark, Sverige og Island, og i hovedtrekk likelydende utkast ble utformet i alle de nordiske landene.