lostjenesten

Losen veileder kapteinen i sikker navigasjon langs kysten, samt under fortøyning og boksering. Her en los på vakt på en skipsbro. Innfelt vanlig distinksjon til en los.
Los i arbeid
Lisens: CC BY SA 3.0
Losbåter bringer losen til og fra fartøy som loses. I slikt arbeid brukes egne lys- og flaggsignal.
Losbåt
Lisens: CC BY SA 3.0
I sjøkartet er det egne symbol som anviser hvor skip normalt skal ta ombord los.
Losbordingspunkt
Lisens: CC BY SA 3.0

Lostjenesten er en tjeneste som skal sørge for at fartøy som ferdes i norsk farvann har navigatører om bord med tilstrekkelig kompetanse til å foreta sikker seilas. Formålet er å trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet. Noen skip er lospliktige, det vil si at de er pålagt å bruke lostjenesten.

Lostjenesten sorterer under Kystverket, som er underlagt Samferdselsdepartementet. Gyldighetsområdet er i territorialfarvannet (inkludert Svalbard), det vil si innenfor tolv nautiske mil fra kysten. Lostjenesten er hjemlet i Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) av 21. juni 2019.

Den operative driften av tjenesten er organisert i syv losoldermannsskap, og omkring 290 loser er i tjeneste fra 26 losstasjoner langs kysten. I lostjenesten inngår også losformidling og tilbringertjenesten. Det utføres cirka 45 000 losoppdrag årlig i Norge.

Losplikt og formidling

Losplikten er regulert i Lospliktforskriften. Her angis hvilke fartøy som er lospliktige og hvilke farvann losplikten gjelder for. Hovedregelen er at skip over 70 meter lengde skal føre los ved seilas innenfor grunnlinjen. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los, ved å benytte farledsbevis eller gjennom en tillatelse til autonom kystseilas. Militære fartøy er unntatt losplikten.

Losformidlingen foretas gjennom det elektroniske meldingssystemet SafeSeaNet via tre losformidlingssentraler, lokalisert i Horten, Kvitsøy og Lødingen

Tilbringertjeneste og losfartøy

Losen vil normalt bli satt om bord i fartøyene med spesialbygde losbåter, men kan i enkelte tilfeller også bringes med helikopter. Frem til 2016 ble losbåtene eid og drevet av Kystverket, men har siden blitt operert av innleid operatør på tiårig kontrakt. Noen steder benyttes Redningsselskapet som underleverandør. Losbåtene er stasjonert ved 18 stasjoner langs kysten, og vil føre egne lanterner og signalflagg (H) når de på oppdrag.

Finansiering og avgifter

Kystverkets er finansiert gjennom statsbudsjettet som er vedtatt av Stortinget, men lostjenestene er i prinsippet selvfinansierende ved at fartøyene som seiler i norsk farvann skal betale losberedskapsavgift. I tillegg skal fartøy som nytter los betale losingsavgift. Det er også egne avgifter for utstedelse av farledsbevis. Kystverket gir fritak for losberedskapsavgiften til fartøy med høy miljøskipsindeksen (ESI). Avgiftene justeres årlig og er hjemlet i egen forskrift. I 2019 utgjorde losavgiftene samlet 771 millioner kroner, mens samlede kostnader for tjenesten var på 890 millioner kroner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kjerstad, Norvald (2021). Fremføring av skip med navigasjonskontroll. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg