lerretsbinding – Store norske leksikon

Toskaftsbinding kalles også ofte lerretsbinding og brukes i svært mange ulike bunadtekstiler.

Toskaftsbinding

Av Eva Brænd/Norsk bunadleksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lerretsbinding er den enkleste formen for binding i en vev. En innslagstråd krysser over en for så å gå under den neste renningstråden.

Faktaboks

Også kjent som: Engelsk: Plain weave. Toskaftbinding, einskjefta, toskaft

Lerretsbinding blir ofte vevet på to skaft og kalles derfor også toskaft. En lerretsbinding har en rapport på to, som betyr at det ikke er så store muligheter for vevde mønster. Stoff med lerretsbinding har et hardere fall enn i bindinger med lengre trådsprang slik som kypert og sateng. Stoff med denne bindingen er lett å rive og får derfor også lettere rifter.

Bruk

Lerretsbinding har en rekke bruksområder. Det er denne bindingen som brukes ved vanlig stopping og reparasjon av sokker og andre strikkede tekstiler. Avhengig av tetthet, tykkelse og fibertyper kan lerretsbinding brukes til tekstiler med ulike formål og egenskaper.

Lerretsbinding er den dominerende bindingen i innredningsteksiler som laken, gardiner og filleryer, i sjøfarten i form av seil og seilduk, innen medisinen i form av gasbind, og i bekledning slik som poplin, muselin, flanell og en rekke andre stoffer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Klepp, I.G. og T.S. Tobiasson (2020), Lettkledd, Solum Bokvennen

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Veving

Eli Wendelbo

Universitetslektor, Universitetet i Sørøst-Norge