lekse

Lekse, arbeidsoppgave eller stykke av lærebok som skoleelev skal sette seg inn i hjemme etter skoletid. Det er som regel lærere som velger leksene til elevene.

Det er ingen direkte hjemmel for å gi lekser i opplæringslova eller friskolelova med forskrifter. Skolen avgjør selv om den vil gi elevene lekser. Et flertall av norske skoler har valgt dette.

I følge Opplæringslova § 13-7a er imidlertid norske kommuner pålagt å tilby leksehjelp i grunnskolen. Skolene kan selv fordele leksehjelpen på de ulike trinnene, og tilby leksehjelp i skoletiden eller i SFO.

Leksetradisjoner varierer fra land til land, og de forandrer seg over tid. Et tilbakevendende tema i debatten om norsk skole går på om elever i det hele tatt bør ha lekser. Dette går på om lekser generelt har positive eller negative effekter. Argumentene for lekser er blant annet at de:

• bedrer læringsresultater
• gir gode arbeidsvaner
• får foreldrene involvert i barnas skolearbeid

Argumenter mot lekser er blant annet at de:

• er med på å forsterke sosiale ulikheter
• skaper konflikter, ulyst og angst

Noen av argumentene mot lekser går dessuten på at lekser ikke gis på en god måte. For eksempel argumenteres det med at lekser ikke skal være læring av nytt stoff og at leksene bør bli fulgt opp med tilbakemelding fra lærerne. Noen ulike syn på hva lekser bør brukes til er blant annet:

• repetering
• ferdighetstrening
• forberedelse
• tverrfaglighet
• å fullføre oppgaver elevene har arbeidet med på skolen

Tidligere var lekse et stykke av Det gamle eller Det nye testamente (utenfor evangeliene og brevene) som ble lest (messet) ved alteret under gudstjeneste. Lekse er også brukt med betydningen «lang remse» eller en «stadig gjentatt påstand». I eldre tid ble lekse brukt med betydningen «skoleklasse».

• skole

• Opplæringslova § 13-7a. Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp (lovdata.no)
• Adgang til bruk av lekser (Utdanningsdirektoratet)
• Riktig bruk av lekser er viktig for elevenes læring (Utdanningsdirektoratet)