Løsningsrettsloven, lov fra 1994 som regulerer løsningsretter. Utkast til loven ble utarbeidet av sivillovbokutvalget i Rådsegn 13 (1984) Løysingsrettar.

En løsningsrett er en rett til å overta en eiendom på et fremtidig tidspunkt. Vanlige former er forkjøpsrett, tilbakekjøpsrett eller bare kjøperett. Loven omfatter også løsningsretter til aksjer og andeler i boligselskaper.

En løsningsrett kan være basert på avtale mellom to parter. Da gjelder i utgangspunktet avtalefriheten. Men løsningsrettsloven har enkelte ufravikelige regler som ikke kan settes til side gjennom avtale. En løsningsrett kan også ha grunnlag i en ensidig disposisjon, for eksempel i et testamente. Også i disse tilfellene legger løsningsrettsloven visse begrensninger på hva som kan bestemmes.

Lov om løsningsrettigheter har blant annet bestemmelser om hva som skal til for at løsningsrett utløses, hvordan kravet fremsettes, hvilke frister som gjelder, og hvordan løsningssummen skal beregnes.

Ett av løsningsrettslovens formål er å foreta en sanering og opprydding i gamle rettigheter. Løsningsretter kan som hovedregel ikke stiftes for lengre enn 25 år, og reglene gjelder også for rettigheter som er stiftet før loven trådte i kraft 1. juli 1995. Lovens overgangsbestemmelse innebærer at bortfallsreglene er aktuelle fra og med 1. juli 2015.

Tinglysingsmyndighetene har på nærmere vilkår hjemmel til å slette løsningsrettigheter fra grunnboken.

Lov om løysingsrettar (Lovdata)

Thor Falkanger, Løsningsrettsloven - kommentarutgave (2015). Finn boken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.