varelagerpant

Varelagerpant er pant i næringsdrivendes varelager.

En bedrift kan ha behov for kreditt for å kjøpe inn varer som virksomheten skal selge. For å gjøre det enklere å skaffe slik kreditt, er det i panteloven gitt hjemmel for at næringsdrivende kan pantsette sitt varelager. Det er imidlertid ikke noe krav at kreditten som sikres med pant i varelageret, faktisk benyttes til å kjøpe inn varer. Reglene om pant i varelager står i panteloven §§ 3-11 til 3-13.

Som varelager regnes først og fremst virksomhetens varer. Mer presist omfatter dette råvarer, varer under produksjon, ferdig produserte varer og handelsvarer (varer innkjøpt for videresalg). I tillegg omfatter panteretten også drivstoff og annet som forbrukes under virksomheten, samt emballasje til virksomhetens produkter.

Retten må gjelde varelageret i sin helhet, eller en nærmere angitt del som driftsmessig er atskilt fra det øvrige og fremtrer som en selvstendig enhet.

Panteretten omfatter varelageret slik det er til enhver tid. Varer som pantsetteren anskaffer, går automatisk inn under panteretten. At varelageret er pantsatt, fratar ikke eieren retten til å selge av lageret, hvis salget faller innenfor rammen av pantsetterens vanlige næringsvirksomhet. Ved slikt salg faller panteretten bort.

Panteretten får rettsvern ved tinglysing på eierens blad i Løsøreregisteret.