vakt (på skip)

Når et skip er underveis, deles døgnet inn vakter for å sikre at bemanningen på bro, i maskinen, i radiostasjonen og på dekk til enhver tid er forsvarlig. Slik vakt kalles gjerne for «sjøvakt». De vanligste inndelingene av et sjøvaktsystem er enten i et trevaktsystem (to firetimers vakter i døgnet, med åtte timer fri mellom hver vakt) eller i et tovaktsystem (to sekstimers vakter med seks timer fri mellom hver vakt). I supplyflåten som betjener petroleumsinstallasjonene i Norge til sjøs ble det i 2011 innført et system med åtte timer vakt, åtte timer fri, fire timer vakt og fire timer fri per døgn, såkalt 8–8–4–4-system, for å gi vaktmannskapene lengre sammenhengende søvn.

Trevaktsystemet er inndelt slik:

• Nattevakt 00:00–04:00
• hundevakt 04:00–08:00
• formiddagsvakt 08:00–12:00
• dagvakt 12.00–16:00
• ettermiddagsvakt 16:00–20:00
• kveldsvakt 20:00–24:00

Tovaktsystemet er inndelt slik:

• 00:00–06:00
• 06:00–12:00
• 12:00–18:00
• ...og så videre

Ved seilasens slutt, når skipet kommer til havn, og oppholdet i havn er av en viss varighet, gjerne et døgn eller mer, avsluttes, eller «brekkes» sjøvaktene og blir erstattet av dekksvakt med ansvar for å kontrollere at fortøyninger er sikre og intakt, at brannsikkerheten er ivaretatt og at ingen uvedkommende kommer om bord. I maskinen erstattes sjøvakten av en lysvakt som forestår driften av hjelpemotorene som leverer strøm til belysning og drift. Til ankers kan det også lettes på vaktene, og settes ankervakt i stedet for regulær sjøvakt. Om bord i tankskip, bulkskip eller andre typer skip som fullastes i løpet av timer, og hvor landligge derfor er kort, brekkes normalt ikke sjøvaktene under land.

Enkelte fagfolk om bord, slike som kokker, stuert, båtsmann, tømmermann, maskinreparatør og lignende, er dagmenn som ikke er pålagt vakttjeneste, men er underlagt normal arbeidstid fra 08:00 til 16:00.

Om bord i Marinens fartøyer praktiseres både trevakts- og tovaktssystem. Skipssjefen bestemmer hvilke av de to vaktskvarterene som skal brukes. Trevaktsystemet benyttes vanligvis under administrativ transitt, og under land, mens tovaktsystemet, gjerne kalt krigsvakter, benyttes under gange når kravet til beredskap tilsier at fartøyets våpensystem må kunne benyttes på kort varsel. Tovaktsystemet praktiseres enten som fire timer på og fire timer av, eller som seks timer på og seks timer av, alt etter hva skipssjefen finner hensiktsmessig.

I Marinen benevnes inndelingen av vaktene som vaktskvarter, og vakttjenesten utføres av vaktskvarterene etter tur, enten som sjøvakt eller som landvakt. I tovaktssystemet benevnes vaktskvarterene henholdsvis som Kongens- og Dronningens kvarter. I trevaktsystemet kalles vaktskvarterene for blått, rødt og hvitt kvarter. Ved landvakt regnes en vakttørn fra klokken 08:00 den ene dag til klokken 08:00 den neste.

I en stridssituasjon er hele besetningen på vakt, såkalt «klart skip». Klart skip er derimot ikke betegnet som en vakt, men som en rulle, et system der hele eller deler av besetningen er fordelt til faste plasser eller funksjoner avhengig av situasjonen. I tillegg til klart skip, er det en havarirulle, en rulle for forlate fartøyet og en fortøyningsrulle.

Arbeidstiden om bord i norske skip og fartøyer, både sivile og militære, er regulert i lov av 16. februar 2007 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven), som fastslår at den alminnelige arbeidstiden til sjøs skal være åtte timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager. Alminnelige bestemmelser om vakttjenesten om bord er fastlagt i forskrift om driftsordninger på norske skip av 1. november 1992 og i forskrift om vakthold på passasjer- og lasteskip 1. juli 1999.

Bestemmelser om hvilke vaktsystem som skal praktiseres om bord er regulert i tariffavtaler. I Marinen er vaktordningen også regulert i Tjenestereglement for Sjøforsvaret.

I seilskutetidens fart med handelsfartøy (« til koffardis ») var døgnet ( «ettmålet» ) til å begynne med inndelt i fire sekstimers vakter. Det var vanlig at offiserer og mannskap var fordelt på to vakter, kalt styrbords og babords vakt, som avløste hverandre. Skipsføreren (med annenstyrmannen som stedfortreder) forestod styrbords vakt, mens babords vakt var førstestyrmannens; maskinbesetningen hadde tilsvarende system. De to vaktlagene gikk annenhver vakt.

Til å holde rede på tida om bord benyttet man timeglass, som måtte snus hver halve time. Tidspunktet når timeglasset skulle snus første gang etter at vakta var satt, ble markert med ett slag i skipsklokken, det ble slått ett glass. Etter en time ble det slått to glass osv., helt til åtte glass, som markerte av vakta var slutt og en ny vakt begynte. Åtte glass, åtte slag med skipsklokken, ble med andre ord slått ved midnatt, klokka 04:00, 08:00, 12:00 og 16:00.

Åtte timers normal arbeidstid ble første gang innført på norske skip ved lov 10. juni 1949 for skip over 500 bruttotonn i utenriksfart. Dette medførte at besetningene måtte økes og deles i tre vakter, som hver fikk vekslende firetimers vakt og åttetimers «frivakt». Døgnet, eller ettmålet, ble dermed inndelt i seks vakter à fire timer (eller åtte glass): hundevakt fra midnatt til 04:00, dagvakt fra 04:00 til 08:00, formiddagsvakt fra 08:00 til 12:00, to ettermiddagsvakter fra henholdsvis 12:00 til 16:00 og 16:00 til 20:00 (i Marinen kalt kjellstørn og plattfot), og førstevakt fra 20:00 til 24:00. Navnet på sistnevnte vakt skyldes at man tidligere, etter avgang fra havn i løpet av dagen, som regel begynte den regulære vakt, «satte vakten», klokken 20. Men ofte ble de to ettermiddagsvaktene slått sammen, slik at man fikk en lang vakt fra klokken 12 til klokken 20.

På skip med tre styrmenn, hadde som regel overstyrmannen kvelds- og hundevakt, 2. styrmann dag- og kveldsvakt, og 1. styrmann ettermiddags- og nattevakt. Overstyrmannen brukte da gjerne den siste halvtimen av hundevakta til å gi båtsmannen informasjon om dagens oppgaver.

Hvis man følger døgnets deling i seks vakter, vil samme parti, eller vaktskvarter, få samme vakttørn døgn etter døgn, uansett om besetningen er delt i to eller tre vaktpartier. For å unngå dette, og få tørnene til «å dreie», kan dagen deles fra klokken 08:00 til 20:00 i bare totørner: korte vakter (16:00–18:00 og 18:00–20:00), også kalt springvakt, eller springskift. Den engelske betegnelsen Dog's Watch henspeiler på disse korte vaktene, og ikke på vakten fra midnatt til 04:00, som på norsk.

• Sjøforsvaret
• handelsflåte
• skipsfart
• norsk skipsfartshistorie