Kirkerett og kirkelov er en betegnelse på de lover og regler som styrer et kirkesamfunns indre liv, for eksempel med hensyn til embeter, regler for presteskapet og sakramentsforvaltning. I land som har statskirkeordning, kan begrepet kirkelov også dekke verdslig lovgivning som regulerer kirken, for eksempel kirkens forvaltning av eiendom.
kirkerett
Katolsk kirkerett
Ordet kirkerett (eller kanonisk rett) brukes også i rettshistorien om den retten som utviklet seg innenfor kirkesamfunnene i senantikken og middelalderen. Kirkeretten hadde stor autoritet i samtiden fordi kirkens folk var skrivekyndige. I motsetning til den verdslige retten i senantikken og middelalderen bygde den derfor på skriftlige kilder og ikke på sedvane. Innenfor den katolske kirke består kirkeretten av en kodifisert lov, Codex Iuris Canonici, som ble samlet i ett verk i senmiddelalderen. I hovedsak baserer den katolske kirkeretten seg i dag på utgaven fra 1983, som var en fullstendig revidering av utgaven fra 1917 i tråd med vedtakene fra Andre Vatikankonsil. I tillegg kommer lokal lovgivning som kan utstedes av den stedlige biskop, og som med godkjennelse fra paven bli likeverdig med Codex, samt andre dokumenter som definerer kirkens innstilling i juridiske spørsmål.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.