Oikopleura dioica av Thomas Clarke. CC BY 2.5

Halesekkdyr, en klasse av kappedyr. Ble tidligere ofte kallt appendikularier. De kalles også larvesekkdyr.

Halesekkdyr er de minste av alle kappedyr, kroppen er oftest bare 1–3 mm lang (halen 6–7 ganger så lang). Kroppen er elipsoid i form, den har munnåpning og tarm forrest, og kjønnsorganer lenger bak.

De har en lang, flattrykt svømmehale avstivet med en ryggstreng som tilsvarer virveldyrenes ryggstreng (chorda dorsalis). Halen har kraftige muskler og en nervestreng på ryggsiden.

Halesekkdyrene er frittsvømmende dyr som på grunn av sin likhet med andre kappedyrs larver anses som den opprinneligste klassen av kappedyr. I motsetning til sekkdyr og salper beholder halesekkdyrene sitt ungdommelige utseende hele livet. Et faguttrykk for dette er neoteni.

Når dyret slår hurtige slag med halen, oppstår en strøm av vann som øker mulighet for næringsopptak. Halesekkdyrene formere seg kjønnet, og gyter antagelig bare en gang i livet.

Halesekkdyrene har en eiendommelig form for næringsopptak. Dyret skiller ut et stort, tønneformet, geléaktig hylster eller klokke. Hylsteret har et system av porer, og fungerer som et silapparat. Det holder tilbake bitte, små organismer som er næring for dyret. Hylsteret som inneholder proteiner og cellulose, kan fange mindre mikroorganismer enn mange andre dyr. Hylstret blir regelmessig fornyet når det blir tett av næringspartikler, eller kastes av når dyret vokser.

Alle halesekkdyr lever i havet, antagelig ti arter i våre farvann, bl.a. i fjordene. Noen av artene har stor utbredelse i andre havområder. De finnes både i tempererte og varmere havområder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.