Kabelmodem er et vanlig navn på utstyr plassert hjemme hos brukeren og som gir mulighet for å overføre bredbåndssignaler over et kabel-TV-nett. Begrepet brukes både om selve utstyret plassert hos kunden, og teknologien/systemet som brukes.

Kabelmodemutstyret brukes til å koble blant annet TV-apparat og datautstyr til et kabel-TV-nett. Dette gir brukeren tilgang til flere ulike tjenester – for eksempel digital-TV, strømmetjenester, radio og bredbånds internettaksess – over distribusjonsnett opprinnelig laget for TV-signaler og basert på koaksialkabler.

Vanlige tilkoblinger hos brukeren er

  • HDMI-plugg for TV-apparater
  • RJ45-plugg for 10/100 Mbit/s Ethernet for datakommunikasjon
  • RJ11-plugg for analog telefoni

Teknisk navn på enheten er kabelmodem (en: Cable Modem, forkortet CM). I motsatt ende av koaksialkabeldelen finner vi enheten CMTS (Cable Modem Termination System).

Som oftest blir kabelmodem bygget sammen i en større enhet som også omfatter TV-dekoder (også kjent som Set Top Box, STB) og ofte også en Ethernet-ruter og en basestasjon for WiFi (WLAN).

Kabel-TV-nett var opprinnelig laget for enveis distribusjon av analoge TV-signaler, fra en TV-tilbyder til en kunde. For å kunne tilby toveis digital kommunikasjon må utstyret i nettet, slikt som forsterkere, filtre og modemer, gjøres «returdyktige». Det vil si at de må kunne overføre signaler både «nedstrøms», fra nettet mot kunden, og «oppstrøms», fra kunden mot nettet.

Opprinnelig var kabel-TV-nett bygd opp med definerte bølgebånd for distribusjon av standard TV-kanaler der hver kanal disponerte et frekvensbånd på 8 MHz (i Europa) med fast definerte senterfrekvenser.

Første generasjon kabelmodem brukete et antall av disse 8 MHz-kanalene der digitale signaler moduleres inn på bærebølger. Hver analoge kanal overfører da multipleksede datasignaler med kapasitet som deles mellom flere brukere. En mindre kapasitet, typisk en eller to analoge kanaler, brukes for retursignalet oppstrøms (fra kunden mot nettet). Også her deles den tilgjengelige kapasiteten mellom et større antall brukere.

Etter hvert ble TV-distribusjon på digitalt format introdusert der typisk seks til ni digitale og komprimerte SDTV-signaler deler på den tilgjengelige bitraten modulert inn på hver analoge 8 MHz TV-kanal. Etter hvert som behovet økte ble flere av de definerte analoge kanalene tatt i bruk til bredbåndskommunikasjon og færre kanaler til analoge TV-signaler. Samtidig økte også kravene til samlet frekvensbåndbredde på kabel-TV-nettene fra rundt 300 MHz opp til 860 MHz og dette ga en stor økning i kapasiteten for digital kommunikasjon. Et annet viktig utviklingstrekk er etableringen av Hybrid Fibre/Coax (HFC) med fiberkabler i hovedsegmentet av nettet, koaksialkabler bare ytterst i aksessnettet og dermed større båndbredde å dele på for stadig færre brukere.

Standardene som brukes for kabelmodem kalles DOCSIS/EuroDOCSIS. Standardene og teknologiene har vært videreutviklet i mange generasjoner og må sies å ha redusert behovet for fiberkabler til hjemmet for å dekke den enkeltes stadig økende behov for båndbredde mot Internett.

Nyeste generasjon av DOCSIS utnytter hele det tilgjengelige og sammenhengende frekvensområdet til digital overføring der både datasignalene og de digitale TV- og radiosignalene multiplekses i blokker og overføres på digitalt format. Per 2016 tilbys bredbåndstilknytninger med bitrater (også ofte kalt 'hastighet') opptil 500 Mbit/s (nedstrøms) til kundene i Norge.

Den mest kjente konkurrerende teknologien til kabelmodem er ADSL og VDSL. Disse har det til felles at de utnytter allerede installert infrastruktur, parkabler som ble bygget for telefoninett, til nye tjenester. ADSL og VDSL har klare begrensninger i overføringskapasiteten (båndbredden) og den eneste reelle konkurrerende teknologien til moderne kabelmodem i dag fiber til hjemmet (FTTH, Fibre To The Home) som krever fiberkabler helt hjem til brukeren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. mai 2017 skrev Kjell Bratbergsengen

Hei Guro

Samme som forrige melding: Artikkelen bør ligge i Harald Øverbys eller Svein Johans portefølje.

-kjell

29. mai 2017 svarte Sverre K. Myren

Den bør ligge i Harald Øverbys portefølje. Egentlig burde det være mulig å ha den i flere porteføljer, f.eks. min; Forbrukerelektronikk, men jeg vet ikke om det er mulig?

Når det er sagt så var ikke artikkelen oppdatert fra min side; jeg bare åpnet den og har lastet ned innholdet for å lage et endringsforslag men kan ikke huske at jeg publiserte den (uten endringer!). Dvs. at det kommer en ny versjon med foreslåtte endringer ganske snart... :-)

30. mai 2017 svarte Guro Djupvik

Hei Sverre og Kjell,
Takk for fine innspill!
Det er dessverre ikke teknisk mulig å ha en artikkel i flere fagområder på en gang, selv om det innimellom ville lettet kategoriseringsarbeidet betraktelig. ;-) Jeg ser at dere allerede har funnet den praktiske løsningen, nemlig at dere legger inn endringsforslag hos hverandre. Skal jeg flytte artikkel nå, eller avvente til Sverre har lagt inn endringsforslag?
Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

31. mai 2017 skrev Sverre K. Myren

Hei Guro,

Som jeg forklarte til Kjell ovenfor så var ikke endringsforslaget egentlig noen endring og hvorfor det ble sendt inn i systemet vet jeg ikke helt. Jeg jobber med et mer gjennomarbeidet forslag til endring nå så jeg foreslår at vi venter med å flytte dette slik vi ble enige om.

Mvh Sverre K.

1. juni 2017 svarte Guro Djupvik

Hei igjen, Sverre.
Da avventer jeg flytting til revisjonen er i boks. :)

Vennlig hilsen Guro

15. juni 2017 svarte Ola Nordal

Jeg ser at endringsforslaget er publisert, så da flytter jeg artikkelen over til Harald Øverby.
Beste hilsen Ola

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.