bærebølge – Store norske leksikon

Bærebølge er den delen av radiosignalet som muliggjør trådløs radio- og fjernsynsoverføring. Bærebølgen påtrykkes lyd- og bildeinformsjonen som skal overføres. Denne påtrykkingen kalles modulasjon.

Når amplituden til radiosignalet varieres, kalles det amplitudemodulasjon og er den vanligste modulasjonsmetoden for radiooverføring på langbølge, mellombølge og kortbølge.

Når frekvensen til radiosignalet variere, kalles det frekvensmodulasjon. Denne modulasjonsmetoden krever mer plass enn amplitudemodulasjon, så den brukes hovedsakelig på høyere frekvensbånd. FM betegner det frekvensområdet hvor vanlig radiooverføring foregår. Bærebølger med høy frekvens når ikke så langt. Derfor er det vanlig kun å høre sendinger fra sendere i nærheten.

Bærebølger til sjøs

Til sjøs ble forskjellige sendetyper for radiotelegrafi delt inn i ulike koder.

Bærebølgene deles inn i seks typer, fra A0 til A5, og er modulert fra lite til mye informasjon over signalet.

Kode	Bærebølgetype
A0	Udempet, uten modulasjon og uten signal.
A1	Udempet, uten modulasjon, men med signal. Signalene følger som rytmiske avbrytelser, altså morsekommunikasjon.
A2	Udempet, med tonemodulasjon.
A3	Udempet, modulert, med stemme eller musikk, altså radiofrekvens.
A4	Udempet, amplitudemodulert, for bildeoverføring. For eksempel sjøkart.
A5	Udempet, amplitudemodulert, for overføring av bevegelige bilder, altså fjernsyn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kommunikasjonsteknologi

Harald Øverby

Professor, Handelshøyskolen BI