WLAN, felles betegnelse for trådløse lokalnett etter IEEE 802.11-standardene. Standardene er basert på prinsippene for Ethernet og spesifiserer flere alternative radioteknologier:

  • 802.11 er basisstandarden. Den benytter radiofrekvenser i det lisensfrie 2,4 GHz-båndet. Maksimalt teoretisk overføringshastighet er 2 Mbit/s.
  • 802.11a benytter radiofrekvenser i 5 GHz-båndet. Dette frekvensbåndet er begrenset til innendørs bruk. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 54 Mbit/s.På grunn av regulatoriske begrensninger fins det egen variant for Japan, 802.11j.
  • 802.11b benytter radiofrekvenser i 2,4 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 11 Mbit/s. 802.11b var den dominerende versjonen tidlig på 2000-tallet.
  • 802.11g benytter radiofrekvenser i 2,4 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 54 Mbit/s. 802.11b og 802.11g kan benyttes samtidig i et WLAN, men dersom det er 802.11b-utstyr på nettet blir overføringshastigheten for 802.11g-utstyr redusert.
  • 802.11n benytter radiofrekvenser både i 2,4 GHz-båndet og i 5 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er oppgitt av IEEE til mer enn 100 Mbit/s, men det er antydet at den kan være så høy som 600 Mbit/s. Den aktuelle hastighet vil være bestemt av hvilke funksjoner som er tatt i bruk. Bruk av Mimo er ett av alternativene som kan bidra til økt overføringshastighet. 802.11n enheter kan være enkeltbånd (2,4 GHz eller 5 GHz) eller dobbeltbånd. De kan benyttes samtidig med eldre enheter, men overføringshastigheten blir lavere.

De datahastighetene som er oppgitt beskriver teoretisk maksimum. Den effektive hastigheten er betydelig lavere; cirka 5,5 Mbit/s for 802.11b og cirka 27 Mbit/s for 802.11a/g. Dersom ehnheter med lavere kapasitet befinner seg innenfor dekningen til et aksesspunkt, vil dette påvirke det effektive datahastigheten. Den reelle hastigheten er også avhengig av radioforholdene.

De fleste WLAN-nett er basert på en sentral enhet, Aksesspunkt, som er koplet til et fastnett (for eksempel Internett). Det er også mulig å sende mellom to terminaler.

I den opprinnelige 802.11-standarden er det beskrevet en krypteringsalgoritme kalt WEP (Wired Equivalent Protection). Denne har svakheter. I 2004 ble det derfor godkjent en ny standard, 802.11i, som spesifiserer en algoritme kalt WPA2 (WiFi Protected Access II).

En annen standard spesifiserer en mekanisme for tjenestekvalitet (QoS), 802.11e.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.