Partikkelstråling er stråling som består av partikler. Vanligvis er dette partikler som er subatomære (mindre enn atomer), som protoner, nøytroner, elektroner (og beta-partikler) eller til og med fotoner. Denne typen stråling kan oppstå som følge av radioaktivitet. I praksis er den ikke retningsbestemt, det vil si at den sendes ut i alle retninger fra en radioaktiv kilde.
Faktaboks
- Uttale
- partˈikkelstråling
Som partikkelstråling regnes også utsendelse av tyngre partikler, selv om disse ikke er av subatomær størrelse. Eksempler på dette er alfastråling (4He), 12C, 20Ne, nøytrinoer, mesoner og myoner.
En annen type partikkelstråling er den som framkommer ved å akselerere ladete (ioniserte) partikler i et elektromagnetisk felt, gjerne i partikkelakseleratorer. Her produseres retningsbestemte og fokuserte stråler av alle partikler som kan bære en negativ eller positiv ladning. Partikler fra elektroner til urankjerner kan produseres og akselereres. Dette er grunnlaget for kjernereaksjoner og kunstig framstilling av alle grunnstoffer med atomnummer høyere enn 92, som er uran.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.