ikonostas

Ikonostase i Heilige Nikolaas van Myra-kirken i Amsterdam.
Skjema av ikonostas (etter Aasmundtveit)
K = Kristus, M = Guds Mor, N = nordre dør, S = søndre dør, 1 = patriarkens rad, 2 = profetenes rad, 3 = festdagsrad, 4 = Deesisrad, 5 = lokalrad
Ikonostas
Av .

Ikonostas er en billedvegg som skiller koret fra skipet i ortodokse kirker. Veggen er mer enn mannshøy, men når aldri helt opp til taket.

Faktaboks

uttale:
ikonostas
etymologi:
av gresk ikon «bilde» og stasis «å stå, tilstand».

Veggen har tre porter som åpnes på bestemte tider i gudstjenesten: på visse punkter i liturgien trer diakonen eller presten frem foran den med evangelieboken, nattverdelementene eller med røkelseskar. Selve transformasjonen av nattverdselementene skjer hovedsakelig ved alteret plassert innenfor den midtre porten. Denne åpnes og lukkes på bestemte tidspunkter. Koret er plassert utenfor ikonostasen. I de østlig ortodokse kirkene mottar legfolk sakramentet foran dens midtport, som kalles kongeporten. I de orientalsk ortodokse kirkene, som for eksempel Den koptisk-ortodokse kirke, mottar menn sakramentet i rommet innenfor den venstre porten og kvinner i rommet innenfor den høyre.

Ikonostas har sin opprinnelse i den typen søylerekke med en tverrbjelke eller åpne arkaderekker som vi finner i mange kirker fra slutten av oldtiden. I østkirkene oppstod så en virkelig skillevegg ved at mellomrommet mellom søylene ble fylt, antakelig på 500-tallet. Med tiden ble veggen utsmykket med helliggjorte bilder, det vil si ikoner, derav navnet ikonostasis. Billedutsmykningen følger bestemte regler, med bestemt foreskreven plass for Kristus, Johannes døperen, Maria, apostler og profeter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg