britisk idealisme

Den britiske idealismen var en nyhegeliansk filosofisk bevegelse på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den forsøkte å videreutvikle Hegels filosofi innenfor ulike felt, herunder metafysikk, etikk og politisk filosofi.

Den britiske idealismen var dominerende i britisk filosofi før den analytiske filosofien. Blant dens viktigste representanter var Thomas Hill Green, Francis H. Bradley og Bernard Bosanquet, senere også John M. E. McTaggart og Robin G. Collingwood.

De britiske idealistene stod i opposisjon til den britiske empirismen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • den Otter, Sandra M. British Idealism and Social Explanation: A Study in Late Victorian Thought. Oxford. 1996.
  • Nicholson, Peter. P. The Political Philosophy of the British Idealists: Selected Studies. Cambridge 1990.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg