Den britiske idealismen var en nyhegeliansk filosofisk bevegelse på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den forsøkte å videreutvikle Georg Wilhelm Friedrich Hegels filosofi innenfor ulike felt, herunder metafysikk, etikk og politisk filosofi.

Den britiske idealismen var dominerende i britisk filosofi før den analytiske filosofien. Blant dens viktigste representanter var Thomas Hill Green, Francis Herbert Bradley og Bernard Bosanquet, senere også John M. E. McTaggart og Robin George Collingwood.

De britiske idealistene stod i opposisjon til den britiske empirismen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • den Otter, Sandra M. British Idealism and Social Explanation: A Study in Late Victorian Thought. Oxford. 1996.
  • Nicholson, Peter. P. The Political Philosophy of the British Idealists: Selected Studies. Cambridge 1990.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg