Den britiske idealismen var en nyhegeliansk filosofisk bevegelse på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den forsøkte å videreutvikle Hegels filosofi innenfor ulike felt, herunder metafysikk, etikk og politisk filosofi.

Den britiske idealismen var dominerende i britisk filosofi før den analytiske filosofien. Blant dens viktigste representanter var Thomas Hill Green, Francis H. Bradley  og Bernard Bosanquet, senere også John M. E. McTaggart og Robin G. Collingwood.

De britiske idealistene stod i opposisjon til den britiske empirismen.

  • den Otter, Sandra M. British Idealism and Social Explanation: A Study in Late Victorian Thought. Oxford. 1996.
  • Nicholson, Peter. P. The Political Philosophy of the British Idealists: Selected Studies. Cambridge 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.