Vladimir Voronin, moldovsk politiker, leder av kommunistpartiet fra 1994, president i Moldova 2001–2009.

Voronin var opprinnelig utdannet som baker og var fra 1966 til 1971 sjef for en brødfabrikk. Han har gjennomført studier ved Det sovjetiske kommunistpartiets samfunnsfaglige akademi (1983) og ved Det sovjetiske innenriksdepartementets akademi (1991). Han hadde i sovjettiden en rekke lokale og sentrale verv i det moldovske kommunistpartiet og i statsapparatet. Fra 1985 til 1989 var han kommunistpartiets førstesekretær i byen Bender, og i 1989–1990 var han innenriksminister i den moldovske sovjetrepublikken.

Det moldovske kommunistpartiet fra sovjettiden ble oppløst i 1991, men registrert på nytt i 1994 under navnet «Kommunistenes parti i Republikken Moldova». Samme år ble Voronin valgt som førstesekretær i partiet. Han ble medlem av parlamentet i 1998. Fra 1998 til 2001 var han medlem av Moldovas delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling. I april 2001 ble han valgt til president i Moldova. Han ble gjenvalgt for en ny fireårsperiode i april 2005. I Moldova velges presidenten av parlamentet, og ved presidentvalget i 2005 måtte kommunistene ha støtte fra andre partier for at Voronin skulle oppnå det nødvendige 3/5 flertall. Ifølge grunnloven kan en president ikke sitte mer enn to sammenhengende perioder. Voronin kunne dermed ikke gjenvelges i 2009. Fra mai 2009 var han president for nasjonalforsamlingen, samtidig som han fungerte som Moldovas president i påvente av at en ny ble valgt. Da det ikke lyktes kommunistpartiet å få tilstrekkelig flertall for sin presidentkandidat, statsminister Zinaida Greceanîi, ble det i samsvar med grunnloven holdt nyvalg 29. juli, hvor kommunistene mistet flertallet i nasjonalforsamlingen, selv om de fortsatt var det største partiet. Voronin var blant dem som ble valgt inn som representant. Etter at den nyvalgte nasjonalforsamlingen var konstituert, kunngjorde Voronin 11. september at han gikk av som landets fungerende president.

De to presidentperiodene var preget av kommunistpartiets ønske om å opprettholde gode forbindelser med Russland, men Voronin markerte seg også som tilhenger av økt europeisk integrasjon. Forholdet til nabolandet Romania har til tider vært anstrengt. Et problem som ikke kom nærmere en løsning i Voronins presidenttid, er forholdet til den russisk-støttede utbryterrepublikken Transnistria, som i hovedtrekk utgjør den delen av den tidligere sovjetrepublikken Moldova som ligger øst for Dnestr. Voronins fødested ligger i denne delen av landet, og han måtte ha spesialtillatelse fra utbryterrepublikkens myndigheter for å være til stede ved sin mors begravelse i 2005.

Ved parlamentsvalget i november 2014 led kommunistpartiet under Voronins ledelse et stort nederlag da andelen av stemmene gikk ned til 17,5 prosent. I april 2009 hadde hans parti fått 49,5 prosent, i juli 2009 44,8 prosent og i 2010 39,3 prosent. Voronin har ikke uttalt seg like skeptisk om assosierings- og handelsavtalen med EU som andre russiskvennlige partier, og mange velgere som foretrekker en tilknytning til tollunion med Russland, Hviterussland og Kasakhstan, stemte heller på slike.

I mars 2016 vedtok konstitusjonsdomstolen at grunnlovsendringen i 2000, som la presidentvalget til parlamentet med krav om 3/5 flertall for å få valgt landets president, hadde vært ukonstitusjonell. Man skulle derfor gå tilbake til den gamle bestemmelsen om direkte valg av president, første gang lagt til 30. oktober 2016. Kommunistpartiet under Vladimir Voronins ledelse oppfordret til boikott av valget. Begrunnelsen var misnøye med måten grunnlovsbestemmelsen om presidentvalget ble endret på. Andre ledende medlemmer av partiet oppfordret senere velgerne til å delta i valget og stemme på sosialistpartiets Igor Dodon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.