Den første azipoden som var i bruk, nå utstilt på museum i Turku (Åbo).
.
Azipod
Azipod fra ABB, hvor elektromotoren er direktekoblet til propell og plassert inne i selve propellhuset.
Azipod
Lisens: CC BY SA 3.0

Asimut-propell er en type propell som benyttes på skip, der hele propellen kan dreies horisontalt 360° og dermed styre kraften i alle retninger. Det finnes en lang rekke forskjellige produkter, der noen brukes til skipets hovedfremdrift og andre som tilleggsenheter for å oppnå spesielt god manøvrerbarhet. Asimutpropeller har fått stor utbredelse på mange typer skip, som isbrytere, cruiseskip og offshorefartøy. Asimuter kalles også for kompassthruster eller pod. Tross flere likheter, må ikke asimutpropell forveksles med en thruster.

Faktaboks

Etymologi
av arabisk as-sūmûth, ‘veien’ eller ‘retningen’.
Også kjent som
engelsk: azimuth thruster, azimuth propeller

De aller fleste asimutpropeller er drevet av en elektromotor i et såkalt dieselelektrisk framdriftssytem, eller fra batteri eller brenselcelle på skip med hybridframdrift. Elektromotoren kan enten være plassert inne i skipet, med mekanisk overføring til selve propellhuset, eller den kan være direkte koblet mot propellen i selve undervannshuset. Propellen kan være laget for å enten trekke eller skyve fartøyet. De fleste større systemer har trekkende propell, siden dette er mer ideelt med tanke på turbulens og hydrodynamikk.

Typer

De forskjellige produsentene markedsfører produktene med egne merkenavn som har fått stor utbredelse, og benyttes ofte synonymt med selve konseptet.

Azipod

VROS
Nedsenkbar asimut propeller fra Brunvoll, som også kan fungere som side-propell (tunnel thruster) når den er inndratt i skroget.
VROS
Lisens: CC BY SA 3.0

Azipod er terminologien som benyttes i ABB sine systemer, der elektromotoren er plassert inne i selve propellhuset. Utviklingen startet i 1987 som et samarbeidsprosjekt mellom det finske skipsverftet Masa-Yards og det multinasjonale elektroselskapet ABB Group. Prototypen, med en effekt på 1,5 MW, ble installert på den finske isbryteren Saili i 1990. Dette gjorde isbryteren i stand til å bryte is både ved å kjøre forover og akterover. De to finske tankskipene, Uikku og Lunni, fikk tre år senere installert hver sin pod med effekt på 11,4 MW. Konseptet ble meget vellykket, og skipene ble senere solgt til Russland for operasjon langs den islagte nordlige sjøruten, Nordøstpassasjen. I dag kalles slike skip gjerne Double Acting Tanker, siden de kan kjøre like godt akterover som fremover. I den vanskeligste isen går de gjerne med hekken, og propellen, inn mot isen.

Azipull

Azipull
Azipull fra Kongsberg Gruppen. Her er motor koblet til et mekanisk gir inne i skipet.
Azipull
Lisens: CC BY SA 3.0

Ble utviklet av Rolls-Royce i Ulsteinvik, som nå er en del av Kongsberg Gruppen. Propellen drives via mekanisk drev, der motorenheten er plassert inne i skipet. Som navnet tilsier, er dette en trekkende propell. Kongsberg leverer flere varianter av dette konseptet, men også Brunvoll i Molde produserer lignende produkt.

VROS

Er forkortelse for Vertical Retractable Azimuth Thruster, altså et propellsystem som kan trekkes inn i skroget – oftest i baugen – når den ikke benyttes. Systemet er vanlig på offshoreskip som krever ekstra manøverkraft i spesielle operasjoner. VROS kan også benyttes som et reserve fremdriftssystem ved eventuelle feil på hovedpropeller – såkalt take me home propeller.

For mindre fartøy

Små, elektriske asimutpropeller, podder, har også fått en utbredelse i forbindelse med elektrifisering av lystbåter og mindre fartøy, og det finnes varianter med effekter fra cirka 1 kW og oppover.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Inge Harald Saunes

Hei.
Jeg fant en interessant artikkel om Azipod. Jeg bor like ved Ulsteinvik der Kongsberg har overtatt propellproduksjonen etter Rols Royce. Har også endel venner som jobber der, blant annet med et nytt propellsystem som burde være nevnt i artikkel om Azipod. Det geniale med systemet er at det har ingen mekanisk overføring fra motor. Motoren sitter i selve propellens ytterkant, ingen bevegelige deler, unntatt selve propellen, med opplagring. Et slikt propellsystem ble testa en lang periode for et par år siden, utenfor kaia til nevnte firma. Selvsagt avsperra, med skilt ADGANG FORBUDT. Jeg er ikke kompetent til å skrive noen artikkel om dette, kommer bare med ide / tipset. Men det skulle vel være mulig å få vite noe fra Kongsberg , så mye som de vil gå ut med. Det er selvsagt mulig at dere har hatt en artikkel om denne propelltypen tidligere, men da ville det passe om den var med som etslags tillegg i denne også. Med vennlig hilsen.

skrev Andreas Osnes

Hei, det er absolutt mulig å etterfylle med mer stoff under denne artikkelen. Azipoder/-mutter, etc., er såpass normalt i dagens bruk at en mer utfyllende artikkel ikke gjør noe. Denne artikkelen fikk en første oppfriskning i fjor etter å ha vært urørt i lang tid, og den står i kø for ny revidering på et senere tidspunkt. Jeg skal ha dette i bakhodet til den tid. Fint at du la inn kommentar her som en påminner.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg