heder

I mange tilfeller begynte gutter på skolen når de var rundt tre til fem år. De fortsatte i heder til trettenårsalderen, da de mer begavede elevene fortsatte sine studier i en jeshiva. Talmud omtaler små gutter ofte som "tinokot shel beit raban" (de små barna i sin lærers hus), hvilket tyder på at slike skoler også eksisterte i talmudisk tid (ca. 200–600 evt.). I de jødiske samfunnene i Midtøsten og i det øvrige Middelhavsområdet, hadde skolene andre betegnelser.

Undervisnings- og talespråket i den østeuropeiske heder-skolen var jiddisk. Hebraisk ble sett på som et hellig språk – ikke egnet til vanlige samtaler. De minste guttene lærte å lese hebraiske bokstaver og bønner, de litt større lærte å lese bibeltekster og de tilhørende rabbinske kommentarene, som Rashi.

De eldste og mest begavede barna studerte også Talmud. Skoledagen var lang, og disiplinen var streng. Undervisningsmetodene forlangte mye utenatlæring, men på høyere trinn ble det også oppmuntret til diskusjon og selvstendig arbeide. Siden det var en utbredt oppfatning at både mindre begavete, og også ubemidlede gutter skulle få muligheten til å lære Tora, var resultatet at en stor del av den jødiske befolkningen kunne lese og skrive, lenge før dette var vanlig blant ikke-jøder. Jenter ble ikke sendt på religiøse skoler, men mye tyder på at de lærte å lese og skrive likevel.

Mens de tradisjonelle heder-skolene oftest var i privat regi, underholdt mange jødiske samfunn etter hvert også fellesfinansierte såkalte Talmud Tora- skoler for gutter. Disse hadde ofte mange elever og flere klasser. Pensum besto, også her, utelukkende av religiøse fag. I vest-Eruropa hadde disse skolene elever fra flere samfunnslag, men de i Øst-Europa hovedsakelig ble besøkt av barn fra mindre bemidlete familier.

Opplysningstiden på 1700-tallet, og dens innvirkning på jødisk liv i Europa, minsket det tradisjonelle skolesystemets betydning. I Øst-Europa ble foreldre i mange tilfeller truet av myndighetene til å sende sine barn på ikke-jødiske skoler. Også haskala-bevegelsen (jødisk opplysning) opprettet jødiske skoler, der det også ble undervist i emner som matematikk, naturfag og historie, og ikke minst den formen for hebraisk som etter hvert skulle utvikle seg til å bli et moderne talespråk.

I Vesten ble de tradisjonelle religionsskolene etter hvert erstattet av de offentlige skolene, eller av moderne jødiske skoler som forberedte barna, både jenter og gutter, på videre studier og deltakelse i storsamfunnet. Bare innenfor hasidiske og andre ultraortodokse miljøer ble tradisjonen med å sende de små guttene til en rabbiners (rebbes) heder, opprettholdt. Disse skolene er ofte lite forandret fra de Øst-Europeiske heder-skolene, og talespråket er oftest jiddisk. Mange steder må de nå likevel følge myndighetenes pålegg om også å undervise i mer allmenne fag.

• jødedom
• ortodoks jødedom