Heder, vanlig betegnelse på de jødiske religiøse gutteskolene i Øst-Europa, som var særlig utbredt fra 1700-tallet og fremover til andre verdenskrig. I Europa besto heder, skolestua, oftest bare av ett rom, som var knyttet til rabbinerens hjem. Det ble kun undervist i jødiske hellige tekster og jødisk tradisjon. Etter holocaust finnes denne typen skoler hovedsakelig blant ultraortodokse jøder i USA, Storbritannia og Israel. 

Av pietetsmessige grunner bruker også mange moderne ortodokse menigheter i diasporaen betegnelsen heder (cheider) på sine private jødiske skoler. Noen jødiske skoler legger mye vekt på jødisk religion, andre legger mer vekt på jødisk historie og tradisjon. Skolene kan fungere som alternativ til den offentlige skolen, og undervise i alle fag, eller gi undervisning i jødedom og jødisk kultur etter skoletid og på søndager. 

Det Mosaiske Trossamfund i Norge bruker betegnelsen cheider på sin religionsskole, men denne omfatter både gutter og jenter, og undervisningsmetodene er moderne. Denne religionsskolen kommer som et tillegg til den vanlige norske skolen.

I mange tilfeller begynte gutter på skolen når de var rundt tre til fem år. De fortsatte i heder til trettenårsalderen, da de mer begavede elevene fortsatte sine studier i en jeshivaTalmud omtaler små gutter ofte som "tinokot shel beit raban" (de små barna i sin lærers hus), hvilket tyder på at slike skoler også eksisterte i talmudisk tid (ca. 200–600 evt.). I de jødiske samfunnene i Midtøsten og i det øvrige Middelhavsområdet, hadde skolene andre betegnelser.

Undervisnings- og talespråket i den østeuropeiske heder-skolen var jiddiskHebraisk ble sett på som et hellig språk – ikke egnet til vanlige samtaler. De minste guttene lærte å lese hebraiske bokstaver og bønner, de litt større lærte å lese bibeltekster og de tilhørende rabbinske kommentarene, som Rashi.

De eldste og mest begavede barna studerte også Talmud. Skoledagen var lang, og disiplinen var streng. Undervisningsmetodene forlangte mye utenatlæring, men på høyere trinn ble det også oppmuntret til diskusjon og selvstendig arbeide. Siden det var en utbredt oppfatning at både mindre begavete, og også ubemidlede gutter skulle få muligheten til å lære Tora, var resultatet at en stor del av den jødiske befolkningen kunne lese og skrive, lenge før dette var vanlig blant ikke-jøder. Jenter ble ikke sendt på religiøse skoler, men mye tyder på at de lærte å lese og skrive likevel.

Mens heder-skolene oftest var i privat regi, underholdt mange jødiske samfunn etter hvert også fellesfinansierte såkalte Talmud Tora- skoler for gutter. Disse hadde ofte mange elever og flere klasser. Pensum besto, også her, utelukkende av religiøse fag. I vet-Eruropa hadde disse skolene elever fra flere samfunnslag, men de i Øst-Europa hovedsakelig ble besøkt av barn fra mindre bemidlete familier.

Opplysningstiden på 1700-tallet, og dens innvirkning på jødisk liv i Europa, minsket det tradisjonelle skolesystemets betydning. I Øst-Europa ble foreldre i mange tilfeller truet av myndighetene til å sende sine barn på ikke-jødiske skoler. Også haskala-bevegelsen (jødisk opplysning) opprettet jødiske skoler, der det også ble undervist i emner som matematikk, naturfag og historie, og ikke minst den formen for hebraisk som etter hvert skulle utvikle seg til å bli et moderne talespråk.

I Vesten ble de tradisjonelle religionsskolene etter hvert erstattet av de offentlige skolene, eller av moderne jødiske skoler som forberedte barna, både jenter og gutter, på videre studier og deltakelse i storsamfunnet. Bare innenfor hasidiske og andre ultraortodokse miljøer ble tradisjonen med å sende guttene til en rabbiners/rebbes heder, opprettholdt. Disse skolene er ofte lite forandret fra de Øst-Europeiske heder-skolene, og talespråket er oftest jiddisk. Mange steder må de nå likevel følge myndighetenes pålegg om også å undervise i mer allmenne fag. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.