Heder, opprinnelig brukt som betegnelse på de jødiske religiøse gutteskolene i Øst-Europa, særlig fra 1700-tallet og fremover. Betegnelsen kan føres tilbake til 1200-tallet, men ifølge jødiske kilder ble de første regulære barneskolene opprettet allerede i århundret før vår tidsregnings begynnelse, i landet Israel. Talmud omtaler små gutter ofte som "tinokot shel beit raban" (de små barna i sin lærers hus), hvilket tyder på at slike skoler også eksisterte i talmudisk tid (ca. 200–600 evt.). I de jødiske samfunnene i Midtøsten og i det øvrige Middelhavsområdet, hadde skolene ofte andre betegnelser.

I Europa besto heder, skolestua, oftest bare av ett rom, som var knyttet til rabbinerens hjem. I mange tilfeller begynte gutter på skolen når de var rundt tre år. De fortsatte i heder til trettenårsalderen, da de mer begavede elevene fortsatte sine studier i en jeshiva. Undervisnings- og talespråket i den østeuropeiske heder-skolen var jiddiskhebraisk ble sett på som et hellig språk – ikke egnet til vanlige samtaler. De minste barna (vanligvis kun gutter) lærte å lese hebraiske bokstaver og bønner, de litt større lærte å lese bibeltekster og de tilhørende rabbinske kommentarene, som Rashi.

De eldste og mest begavede barna studerte også Talmud. Skoledagen var lang, og disiplinen var streng. Undervisningsmetodene forlangte mye utenatlæring, men på høyere trinn ble det også oppmuntret til diskusjon og selvstendig arbeide. Siden det var en utbredt oppfatning at både mindre begavede, og også ubemidlede gutter skulle få muligheten til å lære Tora, var resultatet at en stor del av den jødiske befolkningen kunne lese og skrive, lenge før dette var vanlig blant ikke-jøder.

Opplysningstiden på 1700-tallet, og dens innvirkning på jødisk liv i Europa, minsket det tradisjonelle skolesystemets betydning. Mange foreldre i Vest-Europa sendte nå sine barn til storsamfunnets eller moderne jødiske skoler. I Øst-Europa ble foreldre i mange tilfeller truet av myndighetene til å sende sine barn på ikke-jødiske skoler. Også Haskala-bevegelsen (jødisk opplysning) opprettet jødiske skoler, der det også ble undervist i emner som matematikk, naturfag og historie, og ikke minst den formen for hebraisk som etter hvert skulle utvikle seg til å bli et moderne talespråk.

Ultraortodokse jødiske gutteskoler er fremdeles lite forandret fra de Øst-Europeiske heder-skolene. Av pietetsmessige grunner bruker også mange moderne ortodokse menigheter i diasporaen, som Det Mosaiske Trossamfund i Norge, betegnelsen cheider på sin religionsskole, men denne omfatter både gutter og jenter, og undervisningsmetodene er moderne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.