høvre

Høvre fra Budalen i Trøndelag med årstallet 1849. Dekoren består av malte ranker og smijernsruller.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Skåret og malt høvre av plate-typen fra Sauherad i Telemark.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Et høvre er en del av hestens seletøy. Det består av en tverrstilt bøyle som hviler på to ovale eller rektangulære trestykker med konveks underside. Disse bæreputene (også kalt høvreballer eller bunger med mer) plasseres like bak hestens manke. Tømmene går gjennom to hull i høvret eller gjennom ringer av metall festet til det.

Faktaboks

Etymologi

Av norrønt hyrvi.

Fra høvreballene går det på hver side oppholdsreimer til oreringene (se ore). På den måten overføres tyngden av skjækene til bæreputenes anleggsflate mot hesten rygg.

Materialbruk og form

De eldste høvrene ble for en stor del laget av tre. En del ble også laget av horn. I den senere tid har metaller som messing eller jern vært dominerende.

Da høvrene var godt synlige over hestens rygg, ble høvrene i likhet med bogtrærne i mange tilfeller dekorert med treskurd og maling.

Fra vikingtid er det også i Norge bevart noen støpte bronsebeslag til høvrer med masker og båndfletninger. De har to hull til tømmene.

Kanskje ble bogtreselen tatt i bruk i Norge mot slutten av middelalderen. I museene blir det oppbevart tusenvis av høvrer. Den kunstneriske utformingen gjorde at høvrene ble populære museumsobjekter til dokumentasjon av folkekunsten.

Når det gjelder formen, kan man tale om to hovedformer når det gjelder høvrer av tre. Det er høvrer formet som en stang (bue) og høvrer som har en plateform. Utforming og dekor viser visse geografiske variasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Dette høvret fra Oppland er et eksempel på norsk folkekunst.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (1990). Fra stav til stasvogn. Landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred. Utgitt av Steinkjer Museum.
  • Høie, Bjørn K. (2007). Hest og vogn i Norge. Eget forlag.
  • Monsen, Marit (1977). Høvrer av tre. Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg