gummielastisitet

Elastisk deformasjon hos metaller, glass og andre harde materialer skjer i vesentlig mindre skala og skyldes at atomer og molekyler gjennomgår små, reversible forskyvninger fra sine likevektsstillinger. Materialet får dermed en potensiell energi, og man sier noen ganger at dette er et energielastisk materiale.

Myk, vulkanisert gummi kan strekkes elastisk til nær tidobbelt lengde ved anvendelse av moderat kraft. Gummi består av et nettverk av fleksible og oppkrøllede kjedemolekyler som lett kan gli i forhold til hverandre og skifte form. Ved å strekke gummi vil disse molekylære kjedene bli rettet noe ut i forlengelsesretningen. Gummien yter en motkraft mot å forlenges, og vil raskt smette tilbake til sin opprinnelige lengde når kraften opphører. Dette skyldes at molekylkjedene under sine stadige varmebevegelser vil søke å anta sterkere oppkrøllede former, som har en større statistisk sannsynlighet.

Varmebevegelsenes intensitet øker med temperaturen, og kraften vil øke proporsjonalt med den absolutte temperaturen (i likhet med trykket i en gass). I termodynamikken kalles en slik form for elastisitet for entropielastisitet. Hvis gummien nedkjøles til nær dens glasstemperatur (for naturgummi −70 °C) og lavere, vil varmebevegelsene i polymerkjedene etter hvert stoppe, og gummien går over til å bli et hardt, overveiende energielastisk materiale.

• gummi