Gummielastisitet er en karakteristisk egenskap hos vulkanisert gummi og andre elastomerer ved romtemperatur (25 °C). Disse materialene har stor elastisk deformasjon og lav elastisitetsmodul.
høyelastisitet
Elastisk deformasjon hos metaller, glass og andre harde materialer skjer i vesentlig mindre skala og skyldes at atomer og molekyler gjennomgår små, reversible forskyvninger fra sine likevektsstillinger. Materialet får dermed en potensiell energi, og man sier noen ganger at dette er et energielastisk materiale.
Myk, vulkanisert gummi kan strekkes elastisk til nær tidobbelt lengde ved anvendelse av moderat kraft. Gummi består av et nettverk av fleksible og oppkrøllede kjedemolekyler som lett kan gli i forhold til hverandre og skifte form. Ved å strekke gummi vil disse molekylære kjedene bli rettet noe ut i forlengelsesretningen. Gummien yter en motkraft mot å forlenges, og vil raskt smette tilbake til sin opprinnelige lengde når kraften opphører. Dette skyldes at molekylkjedene under sine stadige varmebevegelser vil søke å anta sterkere oppkrøllede former, som har en større statistisk sannsynlighet.
Varmebevegelsenes intensitet øker med temperaturen, og kraften vil øke proporsjonalt med den absolutte temperaturen (i likhet med trykket i en gass). I termodynamikken kalles en slik form for elastisitet for entropielastisitet. Hvis gummien nedkjøles til nær dens glasstemperatur (for naturgummi −70 °C) og lavere, vil varmebevegelsene i polymerkjedene etter hvert stoppe, og gummien går over til å bli et hardt, overveiende energielastisk materiale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.