Lateks, emulsjon med meget finfordelte partikler, betegnelsen ble opprinnelig bare brukt om gummiplantenes melkesaft, som er en melkeaktig, vandig dispersjon (emulsjon) av små kautsjukpartikler, se kautsjuk.

Betegnelsen blir nå også brukt om de syntetiske gummi- og plastdispersjoner som produseres industrielt ved emulsjonspolymerisasjon. Polymeren i disse kan f.eks. være styrenbutadien-, nitril- eller kloroprengummi, eller en vinyl- eller akrylplast. Polymerinnholdet i lateksene er gjerne 30–50 % (kan oppkonsentreres til 60–65 %), og partikkelstørrelsen kan variere fra ca. 0,05 til 0,003 mm. Gummilateksene blir vanligvis tilsatt en koagulant slik at gummien felles ut, mens plastlateksene også ofte blir forstøvningstørret. Den tørre polymer blir så bearbeidet videre til ferdigprodukter.

Atskillig lateks (med tilsatsstoffer) blir imidlertid brukt til dispersjonslim, lateksmaling og latekssparkelmasse, til impregnering og belegging av papir og tekstiler og dessuten til fremstilling av tynnveggede produkter ved dypping av lester i lateksen, tørring og eventuell vulkanisering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.