gullfluer

Gullfluer er metallgrønne eller metallblå spesielt på brystet og bakkroppen. Hodet og beina er ofte litt mørkere. De er middels store med en lengde på mellom 4,5 og 11,5 millimeter.

Voksne individer av gullfluer ernærer seg primært på blomsternektar, avføring og dødt dyremateriale. Larvene utvikles i åtsler, ekskrementer eller åpne sår i huden på ulike virveldyr.

Utvikling på sistnevnte måte, såkalt myiasis, kan forårsake død hos dyrene. En av de vanligste norske artene er Lucilia caesar som angriper sau, spesielt på Vestlandet. Trolig gjør arten Lucilia illustris lignende skade. I Australia utgjør arten Lucilia cuprina et meget stort problem for saueholdet. Sårene på sauen kan lett forverres ved at andre fluelarver får fotfeste i dem som følge av gullfluenes herjinger.

Larver hos noen gullfluer kan ha en positiv effekt på helbredelse av store, vanskelige sår hos mennesker, forutsatt at mengden av larver og forløpet overvåkes nøye. Larvene spiser dødt vev og utsondrer antibakterielle stoffer som renser sårene. Behandlingsformen, ofte kalt larveterapi, ble først anvendt på skadde soldater under Napoleonskrigene, med vekslende hell da mange ble infisert med stivkrampe.

I senere år er metoden gjenoppdaget og videreutviklet. Larver av Lucilia sericata er mest brukt, da disse i minst grad angriper levende vev. Gullfluene må da formere seg under sterile forhold for å unngå at de bærer med seg patogene bakterier, som for eksempel stivkrampe. Behandlingsformen er i dag en anerkjent metode innen skolemedisinen som tas stadig mer i bruk.

Følgende arter er påvist i Norge:

• Lucilia bufonivora
• Lucilia caesar
• Lucilia magnicornis
• Lucilia illustris
• Lucilia regalis
• Lucilia richardsi
• Lucilia sericata
• Lucilia silvarum

• insekter
• tovinger
• spyfluer