vannbåren varme

Vann har høy spesifikk varmekapasitet (4183 J/(K∙kg)), og er derfor velegnet til å oppta varmeenergi. Varmeenergi kan da produseres sentralt i et varmeanlegg, og bindes til vann gjennom å varme opp vannet. Produsert varmeenergi distribueres videre til forbruk ved å lede det oppvarmede vannet gjennom et rørnett. Dette skjer i et lukket system slik at når varmen er avgitt til oppvarmingsformål, blir det nedkjølte vannet ledet tilbake til den varmeproduserende enheten for ny oppvarming og videre varmedistribusjon.

Hvis varmen skal brukes til romoppvarming, blir det varme vannet ledet gjennom en radiator eller innlagte rør i gulvet (gulvoppvarming). Ved hjelp av en konvektor kan varmen gjennom konveksjon også overføres til luft, som spres til ulike rom gjennom kanaler og ventiler.

Bruk av vannbåren varme til oppvarmingsformål medfører høye investeringskostnader, men øker fleksibiliteten med hensyn til hvilken energikilde eller energibærer som kan benyttes. De fleste anleggene som bruker et vannbårent system får varmen fra fjernvarme, eget sentralfyringsanlegg eller fra omgivelsene ved bruk av varmepumpe. Solvarme og elektrisk energi (elektrokjel) kan også brukes.

Når vann brukes som varmebærende medium, får man et system med en stor termisk kapasitet, og det gjør at reguleringsegenskapene blir noe dårligere enn for andre oppvarmingssystemer. Den store fordelen med å bruke vannbåren varme er at ulike varmekilder kan brukes i kombinasjon, uten at det får noen konsekvenser for selve oppvarmingssystemet. Brukes solvarme gir et vannbårent system en ekstra fleksibilitet ved at overskuddsvarme som opptas i løpet av dagen enkelt kan magasineres i vann for bruk om natten.

• oppvarming av hus
• sentralfyringsanlegg
• varmeanlegg