grunnvarme

Grunnvarme, geovarme, jordvarme; omgivelsesenergi lagret i berggrunn eller grunnvann. I hovedsak er dette lagret solenergi med et lite varmebidrag fra jordens indre (se geotermisk energi).

Grunnvarme  er en felles betegnelse på lavtemperert termisk energi i grunnen og kan hentes ut av fjell, grunnvann, løsmasser og jord. I de øverste 10-20 meterne av grunnen varierer temperaturen med årstiden. I dypere lag er temperaturen stabil gjennom året og bestemmes av den geotermiske gradienten og den midlere temperaturen ved overflaten gjennom året.  Grunnvarmen er tilgjengelig de fleste steder, og siden Norge har et stort oppvarmingsbehov gjennom året, kan grunnvarme bli et viktig energitilskudd.

Varmen blir vanligvis tatt ut ved å bore energibrønner ned i grunnen. Disse kan være fra 100 – 200 m dype, avhengig av behov og forholdene på stedet.

Bortsett fra til kjøling kan en ikke bruke grunnvarmen direkte. Skal den brukes til oppvarmingsformål eller prosessvarme, må varmen oppgraderes til egnet temperaturnivå ved hjelp av varmepumpe. Gevinsten er likevel stor, og i beste fall vil anslagsvis 70 % av varmen som fordeles i bygget og til varmt tappevann komme fra grunnen, mens de resterende 30 % er elektrisitet som må til for å drive varmepumpen. Kjøleleveranser er enda gunstigere og reduserer behovet for kjøpt energi med mellom 75-98 %. Kombineres varme- og kjølebehov får man en spesielt gunstig løsning ved at varmeoverskudd om sommeren  lagres i grunnen for senere bruk om vinteren (sesonglagring).

Vannbåren varmedistribusjon i bygg er en forutsetning for å utnytte ressursen grunnvarme. Norsk bygningsmasse, og særlig husholdningssektoren som utgjør det største potensialet, er i liten grad tilrettelagt for dette, noe som begrenser potensialet for utnyttelse av grunnvarme.

I teorien kan hele landets behov til oppvarming og kjøling av bygninger dekkes ved bruk av lavtemperert grunnvarme, men potensialet for utnyttelsen av denne energiressursen begrenses av kostnadsrelaterte forhold. Det totale antall grunnvarmeanlegg i Norge er beregnet til 26 000, og mer enn 90 % av disse er borehullsbaserte grunnvarmeanlegg i fjell. Energiproduksjonen fra grunnvarmeanlegg er ca. 3,5 TWh, hvorav ca. 2,5 TWh representerer netto energiuttak fra grunnen. Norge har noen av Europas største grunnvarmeanlegg. Mange av disse store anleggene driftes som sesongbaserte energilagre, og dekker store deler av brukerens varme- og kjølebehov. Av de største anleggene kan følgende nevnes: Akershus universitetssykehus, Nydalen Næringspark, Postens terminal på Lørenskog, Ikea Slependen og Ullevaal stadion (borehullsbaserte energilagre i fjell), samt Oslo lufthavn Gardermoen (grunnvannsbasert energilager i løsmasser).

Se også geotermisk kraftverk.