grunnvarme – Store norske leksikon

Grunnvarme er varme lagret i berggrunn eller grunnvann. I hovedsak er dette lagret solenergi med et lite varmebidrag fra Jordens indre. Se også artikkelen om geotermisk energi.

Faktaboks

Også kjent som: geovarme, jordvarme

Grunnvarmen som kan hentes ut av fjell, grunnvann, løsmasser og jord har en forholdsvis lav temperatur, i størrelsesorden rundt 5 til 7 °C. I de øverste 10–20 meterne av grunnen varierer temperaturen med årstiden. I dypere lag er temperaturen stabil gjennom året og bestemmes av den geotermiske gradienten og den midlere temperaturen ved overflaten gjennom året. Grunnvarmen er tilgjengelig de fleste steder, og siden Norge har et stort oppvarmingsbehov gjennom året, kan grunnvarme bli et viktig energitilskudd.

Anvendelse

Varmen blir vanligvis tatt ut ved å bore energibrønner ned i grunnen. Disse kan være fra 100 til 200 meter dype, avhengig av behov og forholdene på stedet.

Bortsett fra til kjøling kan ikke grunnvarmen brukes direkte. Skal den brukes til oppvarmingsformål eller prosessvarme, må varmen oppgraderes til egnet temperaturnivå ved hjelp av varmepumpe. Gevinsten er likevel stor, og i beste fall vil anslagsvis 70 prosent av varmen som fordeles i bygget og til varmt tappevann komme fra grunnen, mens de resterende 30 prosent er elektrisk energi som må til for å drive varmepumpen. Kjøleleveranser er enda gunstigere og reduserer behovet for kjøpt energi med mellom 75–98 prosent. Kombineres varme- og kjølebehov, får man en spesielt gunstig løsning ved at varmeoverskudd om sommeren lagres i grunnen for senere bruk om vinteren (sesonglagring).

Vannbåren varmedistribusjon i bygg er en forutsetning for å utnytte ressursen grunnvarme. Norsk bygningsmasse, særlig husholdningssektoren, som utgjør det største potensialet, er i liten grad tilrettelagt for dette, noe som begrenser potensialet for utnyttelse av grunnvarme.

Utbredelse

I teorien kan hele Norges behov til oppvarming og kjøling av bygninger dekkes ved bruk av lavtemperert grunnvarme, men potensialet for utnyttelsen av denne energiressursen begrenses av kostnadsrelaterte forhold. Det totale antall grunnvarmeanlegg i Norge er beregnet til 26 000, og mer enn 90 prosent av disse er borehullsbaserte grunnvarmeanlegg i fjell. Energiproduksjonen fra grunnvarmeanlegg er ca. 3,5 TWh, hvorav ca. 2,5 TWh representerer netto energiuttak fra grunnen.

Norge har noen av Europas største grunnvarmeanlegg. Mange av disse store anleggene driftes som sesongbaserte energilagre, og dekker store deler av brukerens varme- og kjølebehov.

Noen bedrifter og institusjoner som får dekket store deler av sitt behov for termisk energi med grunnvarmeanlegg er:

Akershus universitetssykehus
Nydalen Næringspark
Postens terminal på Lørenskog
Ikea Slependen
Ullevaal stadion (borehullsbaserte energilagre i fjell)
Oslo lufthavn Gardermoen (grunnvannsbasert energilager i løsmasser)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Energi og ressurs

Knut A. Rosvold