grønn logistikk

Nullutslipp er også et uttalt mål for det offentlige. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har vurdert forutsetninger for at offentlige anskaffelser kan fremme nullutslippstransport. Miljødirektoratet har sett på nullutslippsløsninger, klimagassutslipp og samfunnsøkonomiske vurderinger. Det offentlige kan gjennom sine innkjøp øke etterspørselen etter klimavennlige produkter og tjenester fra næringslivet, og de kan fremme innovasjon ved å etterspørre nye løsninger og teknologi.

Varetransport med nullutslippsvarebil kan gjennomføres i byer og tettsteder der ladeinfrastruktur er tilgjengelig. Innkjøpere kan stille minimumskrav til nullutslippsteknologi. For lastebiler, renovasjonsbiler og anleggsmaskiner er kostnadene betydelig høyere for nullutslippskjøretøy enn for kjøretøyer med forbrenningsmotor.

Innen bygg og anlegg, massetransport, håndverk- og servicetjenester og vareleveranser er det betydelige utslipp som kan reduseres ved hjelp av nullutslippskjøretøyer.

Grønn logistikk brukes også i beskrivelse av returlogistikk. Det betyr at alle produkter skal være tilrettelagt slik at de kan samles inn og gjenvinnes når de ikke lenger er til nytte. Produsenter gjør dette ved å bruke gjenvinnbare råvarer, følge internasjonale standarder for design og emballasje og sørge for tilgjengelig informasjon om alle slike forhold av opprinnelsesmerking. Transportørene kan redusere utslipp av CO ₂, partikler og støy og overføre av gods fra vei til bane.

Sortering av avfall gjør gjenvinning av materialer mulig. Mange kommuner sorterer biologisk avfall (matrester), papir, glass og restavfall, og har miljøstasjoner der innbyggerne kan levere ulike former for spesialavfall og risikoavfall, for eksempel byggevarer, tre, metall, glass og plast. Returordningene via panteautomater for drikkevarer i flasker eller bokser er omfattende og har egne henteopplegg.

Kunnskap om alt fra det å redusere avfallsmengder, gjenbruk i stedet for bruk og kast, gjenvinning og energiutnyttelse vil gi utslag i miljøregnskapet.

Transportører kan dokumentere hvilke utslipp frakten av varene medfører og vise hvilken type kjøretøy pakken blir levert med, og dermed synliggjøre om man transporterer fossilfritt. Dette kan også dokumenteres med miljørapporter. Utslippene avhenger av hvilke energityper som benyttes. Energiformer med lave utslipp regnes elektrisitet, biodrivstoff og hydrogen. Verdikjedene består av produksjon av kjøretøy, ulike energiteknologier (batteri, el-motorer og hydrogenteknologi), ladeinfrastruktur, drivstoff, bygging og drift av lade- og drivstoffinfrastruktur og alle tjenester tilknyttet virksomheten fra råvarer til sluttbruker.

Krav til leverandører, for eksempel produktets egnethet for gjenbruk, krav til sluttbehandling, økonomi i et livsløpsperspektiv, miljøskadelige stoffer, etiske spørsmål og andre indirekte effekter er en del av den grønne logistikken. Digitale verdikjeder med sporing i verdikjeden, databasert forbedringsarbeid  og grønne beslutninger, benyttes av større aktører.

ISO 14001 er en internasjonal sertifiseringsordning med strenge miljøkrav. Miljøfyrtårn er en norsk sertifisering som er anerkjent av EU, og er et verktøy for å jobbe konkret med bærekraft innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport som forbedrer miljøprestasjoner. Sertifiserte virksomheter kan fremlegge Miljøfyrtårn-sertifikatet som dokumentasjon når offentlige oppdragsgivere i andre europeiske land gjennomfører anbudskonkurranser.

• logistikk
• klima
• miljøvern