Offentlig anskaffelse, betegnelsen refererer til EØS-basert regelverk om kjøp av varer og tjenester til statsetater, kommuner og offentlig kontrollerte foretak.

Gjeldende lov er lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) med tilhørende departementale forskrifter, senest revidert (2016) i forbindelse med nye EU-direktiver i 2014.

Innkjøp skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og skal skje forretningsmessig etter konkurranse og under iakttakelse av gjennomsiktighet og effektiv etterprøvbarhet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Saksbehandlingen ved offentlige anskaffelser skal ivareta hensyn til ikke-diskriminering og lik behandling av leverandører og tjenesteytere innbyrdes. Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn skal vektlegges.

Hovedregelen er at kontrakter skal tildeles ved anbudskonkurranse, der bindende skriftlige tilbud sendes i lukket sending fra leverandørene innen tilbudsfristen.

Tildeling kan skje enten til lavest pris eller til den tilbyderen som har det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, der det også er adgang til å vektlegge miljøhensyn.

Anskaffelsesmyndigheten kan ikke under prosessen fravike eller endre konkurransegrunnlagets dokumentasjon. Beslutningen om tildeling kunngjøres før avtaleslutning, dette for å sikre at forkastede eller avviste leverandører skal kunne klage og kreve prosessen stanset, korrigert eller reversert ved saksbehandlingsfeil. Dette må i tilfelle skje før avtale inngås med vinnerkandidaten.

Regelverket gir unntaksvis mulighet for såkalt «forhandlet konkurranse». Ved særskilt komplekse kontrakter som datatjenester og hi tech-leveranser åpnes det for prosedyren «konkurranspreget dialog», der markedets løsningstilbud drøftes og sammenlignes i dialog med leverandørene enkeltvis før konkurransen avsluttes med en anbudsrunde.

Gjennom revisjonen av regelverket i 2016 ble konkurranseformen «konkurranse om innovasjonspartnerskap» innført til bruk i anskaffelser for å utvikle og anskaffe innovative varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider.

Regelverket åpner også for bruk av såkalte rammeavtaler, det vil si flerårige avtaler tildelt på vanlig måte, eventuelt med to eller flere leverandører som leverer etter «avrop».

Saksbehandlingsfeil i anskaffelsesprosessen kan uansett prosedyre bringes inn for domstolene med krav om erstatning for spilt tid og spilte utgifter (såkalt «negativ kontraktsinteresse») eller inntektstap hvis det kan påvises at saksøker utvilsomt ville fått kontrakten dersom feilen ikke var begått (såkalt «positiv kontraktsinteresse»).

Saksbehandlingen kan etter omstendighetene stanses før avtale inngås. Dette skjer enten ved at anskaffelsesmyndigheten selv godtar at det er gjort feil som må rettes før endelig tildeling, eller der saksøker får medhold i begjæring om midlertidig forføyning for tingretten. I slikt tilfelle stilles prosessen i bero inntil det avsies endelig dom i saken.

Siden 2003 har Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som hører under Konkurransetilsynet, også behandlet anførsler om saksbehandlingsfeil og uriktig tildeling etter begjæring. Nemnda har kompetanse til å fatte vedtak om overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret kan ikke overstige 15 prosent av anskaffelsens verdi. Pr. juli 2014 har KOFA behandlet 2667 saker siden starten i 2003.

Tilsynsorgan på EØS-nivå er EFTAs overvåkningsorgan i Brussel (ESA).

En viktig rettskilde i anskaffelsessaker er EF-domstolens avgjørelser. Domstolene har behandlet og gitt retningslinjer for mange tolkningsspørsmål knyttet til de EU-direktiver som den norske regelverket er tuftet på.

Anskaffelsesloven (Lovdata)

KOFAs hjemmeside

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.