gjeldsordningslova

Loven stiller vilkår til varig betalingsudyktighet hos den som ønsker å oppnå gjeldsordning, noe som må forstås i lys av at utgangspunktet er at folk skal betale sin gjeld. Skyldneren må også som et utgangspunkt ha gjort et rimelig forsøk på å løse saken på egen hånd, det vil si forsøke å komme frem til en gjeldsordning med kreditorene sine på eget initiativ. Betalingsutsettelse kan innvilges gjennom dokumentert søknad til namsretten. Utsettelsen skjer under oppsyn av namsmyndighetene og skal sette skyldneren i stand til å gjennomgå sin økonomi og innlede forhandlinger med sine kreditorer. Loven åpner også for sletting av gjeld i de alvorligste tilfellene. Samtidig avstemmes adgangen for sletting av gjeld mot hvilke personlige gjenstander og verdier man med rimelighet kan forvente at en skyldner må selge for å kunne gjøre opp for gjelden sin.

Loven inneholder regler om både frivillig og tvungen gjeldsordning. Frivillig gjeldsordning forutsetter at samtlige av skyldnerens kreditorer har godtatt et forslag om gjeldsordning fra skyldneren. Dersom én eller flere av kreditorene ikke godtar frivillig gjeldsordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning, det vil si at tingretten avgjør om det skal opprettes en gjeldsordning. En tvungen gjeldsordning forutsetter dermed ikke samtykke fra skyldnerens kreditorer, men besluttes i stedet av tingretten.

Målgruppen for lovforslaget var enkeltpersoner og familier med betalingsvansker. Et overordnet hensyn var å gjøre det mulig for gjeldstyngede personer å fungere i arbeidslivet, ha en rimelig sum til livets opphold og å få en realistisk plan for tilbakebetaling. Etter en markant gjeldsøkning og påfølgende bankkrise tidlig på 1990-tallet ble loven vedtatt i 1992.

• konkursrett
• inkasso
• privatrett

• Lovdata: gjeldsordningsloven