gjeldsordning

Artikkelstart

Gjeldsordning er en ordning som har som formål «å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet for å få kontroll over sin økonomi». Ordningen finnes i lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) av 17. juli 1992.

Bakgrunnen for loven er den gjeldskrisen mange privatpersoner befant seg i mot slutten av 1980-årene. Reglene i konkursloven av 8. juni 1984 om gjeldsforhandling under ledelse av skifteretten er hovedsakelig aktuelle for næringsdrivende fordi den krever et stort og relativt kostbart apparat. Loven av 1992 gjelder bare for enkeltpersoner, og det er normalt en forutsetning at gjelden ikke er knyttet til egen næringsvirksomhet. Forhandling om gjeldsordning etter denne loven hører under namsmyndighetene. Den foregår i enklere former og er stort sett gebyrfri.

Åpning av gjeldsforhandling

En forhandling om gjeldsordning åpnes bare etter ønske fra en skyldner som er varig ute av stand til å betale. Begjæringen fremsettes for namsmannen på skyldnerens hjemsted. Namsmannen skal gi skyldneren nødvendig veiledning og assistanse, og skal se til at saksforholdet blir tilstrekkelig opplyst. Til dette arbeidet kan han oppnevne en medhjelper.

Hvis tingretten beslutter at gjeldsforhandling skal åpnes, skal dette straks kunngjøres, med oppfordring til kreditorene om å melde sine krav til namsmannen. I tre måneder fra åpningen blir skyldneren beskyttet mot pågang fra kreditorene. Han eller hun kan ikke selge eller pantsette eidendeler som kan dekke gjeld uten samtykke fra namsmannen. Han eller hun kan heller ikke stifte ny gjeld uten samtykke fra dem man skylder penger.

Frivillig og tvungen gjeldsordning

Forslag til gjeldsordning må utarbeides av skyldneren, eventuelt med assistanse av medhjelperen. Forslaget skal forelegges for namsmannen, som skal kontrollere at det ikke er i strid med de kravene loven stiller til gjeldsordning. Det kan gjennomføres enten som en frivillig eller som en tvungen gjeldsordning.

I førstnevnte tilfelle må forslaget vedtas av samtlige berørte kreditorer. En kreditor som ikke har motsatt seg forslaget innen fristen, ansees for å ha godtatt det.

En tvungen gjeldsordning skjer ved at skyldnerens forslag til en slik ordning blir stadfestet ved tingrettens kjennelse. Hvis den foreslåtte ordningen vil virke støtende for andre skyldnere eller for samfunnet for øvrig kan tingretten nekte å stadfeste forslaget.

Gjeldsordningens innhold

Loven inneholder en rekke regler om forutsetningene for og innholdet i en gjeldsordning. Disse reglene er ufravikelige ved tvungne ordninger. Ved de frivillige ordninger er de bare veiledende.

Skyldneren plikter å selge boligen sin dersom dette vil gi kreditorene best dekning og boligen er større enn det husstandens rimelige behov tilsier. Det må tas hensyn til hva det vil koste å skaffe en annen bolig som tilfredsstiller rimelige krav. Også andre eiendeler må selges, unntatt eiendeler som etter reglene i dekningsloven av 8. juni 1984 er beskyttet. Skyldneren har rett til å beholde så mye av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av seg og husstanden.

Gjeldsordningen må i prinsippet omfatte og likestille alle skyldnerens forpliktelser. Men det er oppstilt en rekke unntak. På gjeld som er sikret ved pant i bolig eller andre eiendeler, skal det betales renter og til dels avdrag i gjeldsordningsperioden. Den delen av fordringen som faller utenfor pantets omsetningsverdi, behandles på linje med ikke pantsikrede fordringer.

Forslaget til gjeldsordning kan gå ut på betalingsutsettelse eller på helt eller delvis bortfall av gjelden eller av bestemte deler av denne, for eksempel av plikten til å betale renter og omkostninger. Bortfallet av gjeldsansvaret kan inntre med én gang, eller ved utløpet av gjeldsordningsperioden, som normalt skal være fem år. En kombinasjon av disse løsninger kan også foreslås.

En tvungen gjeldsordning må kunne gjennomføres i løpet av fem år, slik at skyldneren deretter skal være fri for all annen gjeld enn den som er effektivt sikret ved pant.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Graver, Hans Petter: Gjeldsordningsloven med kommentarer, 2. utg., 1996, isbn 82-518-3487-2, Finn boken
  • Knophs oversikt over Norges rett, 12. utg., 2004, isbn 82-15-00534-9, Finn boken
  • Moe, Ernst: Gjeldsordningsloven i praksis, 2. utg., 2003, isbn 82-05-28758-9, Finn boken
  • Sandvig, Kjersti: Gjeldsordningsboken, 1999, isbn 82-456-0721-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg