Gjeldsordning, ordning som har som formål «å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet for å få kontroll over sin økonomi», jfr. lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) av 17. juli 1992. Bakgrunnen for loven er den gjeldskrise som mange privatpersoner befant seg i mot slutten av 1980-årene. Reglene i konkursloven av 8. juni 1984 om gjeldsforhandling under ledelse av skifteretten er hovedsakelig aktuelle for næringsdrivende; en slik forhandling krever et stort og relativt kostbart apparat. Loven av 1992 gjelder bare for enkeltpersoner, og det er normalt en forutsetning at deres gjeld ikke er knyttet til egen næringsvirksomhet. Forhandling om gjeldsordning etter denne loven hører under namsmyndighetene; den foregår i enklere former og er stort sett gebyrfri.

En forhandling om gjeldsordning åpnes bare på begjæring av en skyldner som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser. Begjæringen fremsettes for namsmannen på skyldnerens hjemsted. Namsmannen skal gi skyldneren nødvendig veiledning og assistanse, og skal se til at saksforholdet blir tilstrekkelig opplyst. Til dette arbeidet kan han oppnevne en medhjelper.

Hvis tingretten beslutter at gjeldsforhandling skal åpnes, skal dette straks kunngjøres, med oppfordring til fordringshavere om å melde sine krav til namsmannen. I tre måneder fra åpningen blir skyldneren beskyttet mot pågang fra fordringshaverne. De av hans eiendeler som skal tjene til dekning for fordringshaverne, kan skyldneren ikke avhende eller pantsette uten samtykke fra namsmannen. Han kan ikke stifte ny gjeld uten samtykke fra fordringshaverne.

Forslag til gjeldsordning må utarbeides av skyldneren, eventuelt med assistanse av medhjelperen. Forslaget skal forelegges for namsmannen, som skal kontrollere at det ikke er i strid med de krav loven stiller til gjeldsordning. Det kan gjennomføres enten som en frivillig eller som en tvungen gjeldsordning. I førstnevnte tilfelle må det vedtas av samtlige berørte fordringshavere; en fordringshaver som ikke har motsatt seg forslaget innen den frist som er satt for uttalelse, ansees imidlertid for å ha godtatt det. En tvungen gjeldsordning istandbringes ved at skyldnerens forslag til en slik ordning blir stadfestet ved tingrettens kjennelse. Stadfestelse kan bl.a. nektes hvor den foreslåtte ordning vil virke støtende for andre skyldnere eller for samfunnet for øvrig.

Loven inneholder en rekke regler om forutsetningene for og innholdet i en gjeldsordning. Disse reglene er ufravikelige ved de tvungne ordninger; ved de frivillige ordninger er de derimot bare av veiledende art.

Skyldneren plikter å selge sin bolig dersom dette vil gi fordringshaverne best dekning og boligen er større enn det som hans og hans husstands rimelige behov tilsier. Hensyn må i denne forbindelse tas til det det vil koste å skaffe en annen bolig som tilfredsstiller rimelige krav. Også andre eiendeler må selges, herfra unntatt eiendeler av slik art og mengde at fordringshaverne etter reglene i dekningsloven av 8. juni 1984 vil være avskåret fra å få utlegg i dem. Av sin inntekt har skyldneren rett til å beholde så mye at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av ham og hans husstand.

Gjeldsordningen må i prinsippet omfatte og likestille alle skyldnerens forpliktelser. Men det er oppstilt en rekke unntak. På en fordring som er sikret ved pant i bolig eller andre eiendeler, skal det således betales renter og til dels avdrag i gjeldsordningsperioden; den del av fordringen som faller utenfor pantets omsetningsverdi, behandles på linje med ikke pantsikrede fordringer.

Forslaget til gjeldsordning kan gå ut på betalingsutsettelse eller på helt eller delvis bortfall av gjelden eller av bestemte deler av denne, f.eks. av plikten til å betale renter og omkostninger. Bortfallet av gjeldsansvaret kan inntre med én gang, eller ved utløpet av gjeldsordningsperioden, som normalt skal være fem år. En kombinasjon av disse løsninger kan også foreslås.

En tvungen gjeldsordning må kunne gjennomføres i løpet av fem år, slik at skyldneren deretter skal være fri for all annen gjeld enn den som er effektivt sikret ved pant.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.